Kronikk tirsdag 25. februar 2014

Elbiler øker utslippene

Trondheim kommune har de siste årene satset mye på å stimulere til bruk av batteridrevne biler, eller elbiler.

Saken oppdateres.

Elbilbrukerne er gitt en rekke privilegier. De kan parkere gratis, og de kan bruke kollektivfelt og dermed komme raskere fram i rushtrafikken. Eierne får til og med betalt for bilbruken ved at de fritt kan tappe strøm på kommunale ladestasjoner.

De samme elbilvennlige tiltakene finner vi også i noen andre norske byer. Og det er også slik at denne bilbruken subsidieres gjennom momsfritak ved innkjøp. Årsavgiften er null. Som følge av disse privilegiene er Norge landet i verden med relativt størst innslag av elbiler.

Motivasjonen bak denne politikken er miljøet. Elbilbruk sies å være miljøvennlig. Og det hevdes at denne bruken sparer klimaet ved at elbiler ikke slipper ut klimagasser fordi bensin ikke forbrennes.

Stort sett er dette feilaktig. Bruk av elbil er verken spesielt klimavennlig og sparer heller ikke miljøet. Det motsatte er det mest trolige; stimulering til elbilbruk leder til mer bilkjøring og øker klimagassutslippene.

Undersøkelser viser at elbilbrukere ofte kjøper denne bilen i tillegg til eksisterende bil. Elbilen framstår som billig på grunn av små eller ingen avgifter, og kan brukes til privilegert bykjøring og gratis parkering. Men til helge- og langkjøring må bensinbilen brukes fordi rekkevidden med batteriet er for liten. Familier med elbiler har derfor langt oftere to biler enn familier uten elbiler.

Et annet funn er at elbilbrukere synes å bruke mer bil enn andre bilbrukere. Elbilbrukere bruker trolig også kollektivtransport mindre enn andre bilbrukere. Sykling til byen erstattes med elbil og gratis sentrumsnær parkering.

Hva så med utslipp av klimagasser? Må det ikke være slik at elbilbruk istedenfor konvensjonell bilbruk reduserer utslippet av klimagasser? Svaret på det er mer nei enn tja.

Elbilbruk i for eksempel Tyskland gir ikke klimagassbesparelse. Her produseres elektrisk energi stort sett ved å brenne kull og gass i varmekraftverk. Her går elbilene derfor på brent kull og gass istedenfor bensin og diesel som i konvensjonelle biler. Fordi klimagassutslippene per energienhet er høyere for kull enn for bensin, er den direkte klimagasseffekten negativ.

I Norge er det derimot ikke snakk om å brenne kull, men å bruke elektrisk energi stort sett produsert fra vannkraft. Spørsmålet her hjemme er derfor om bruk av elektrisk energi fra vannkraft for å drive elbiler kan redusere norske klimagassutslipp. Svaret på dette er nei. I en situasjon med bindende klimakvote, som betyr at Norge binder seg til en øvre grense for klimagassutslipp, har det ingen effekt fordi redusert utslipp et sted fører til mer utslipp et annet sted. Og bindende klimakvote er det som ligger bak det såkalte klimaforliket mellom stortingspartiene.

Og dessuten; hvis det er slik at elbil ofte kommer som et tillegg til den konvensjonelle bil i norske familier, må også energibruken og klimagassbruken for å produsere denne tilleggsbilen tas med. Men dette teller ikke med i det norske klimagassregnskapet fordi bilene produseres utenlands.

Elbilpolitikken har mange likhetspunkter med politikken for å bygge ut vindkraft i Norge. Politikerne sier at vindkraft er miljøvennlig og klimavennlig. Men denne utbyggingen gir formidable samfunnsøkonomisk tap og ingen klimaeffekt.

Satsingen på biobrensel i Norge for noen år siden er av samme kategori. Men det viste seg at hva som skulle være en klar miljø- og klimamessig gevinst, allikevel ikke viste seg å være det.

Det kan ikke gjentas mange ganger nok; det eneste som kan bidra til å redusere klimagassutslippene i Norge, er at tillatt mengde klimagassutslipp reduseres og at utslippskvoten blir effektiv og bindende. Og at det dermed blir dyrere å slippe ut klimagasser. Det er også når det blir mer kostbart å skade miljøet at ny alternativ miljøvennlig teknologi utvikler seg. Her viser erfaringene at markedet faktisk virker, og dette skjer uten bruk av subsidier.

Det er flere grunner til at en misforstått og feilaktig miljøpolitikk, som elbilsatsingen, stadig gjentar seg. En grunn er at politikerne ofte har små kunnskaper om miljøpolitikk. En annen grunn er at de ønsker å gripe til noe som oppfattes som positivt istedenfor negativt. Det framstår som positivt å gi subsidier og støtte til elbiler framfor å avgiftsbelegge og legge restriksjoner på konvensjonell bilkjøring.

Et annet problem er at enkelte av de såkalte miljøorganisasjoner som politikerne ofte hører på, stiller seg bak denne politikken. Men Bellona og Zero er ikke miljøvernorganisasjoner, de er betalte lobbyister for pengesterke interessegrupper. De arbeider for elbilindustrien, og de arbeider for at kraftselskaper skal tjene penger på å rasere norsk natur for å bygge ut vindkraft.

Økonomikollega Bjart Holtsmark har laget et enkelt regnestykke for hva elbilsubsidieringen betyr. Med eksempel fra Oslo trekker han inn fritak for bompenger, gratis parkering samt avgiftsfritakene. Han finner at hvis elbilen hadde gitt et redusert klimagassutslipp som ved tilsvarende bruk av konvensjonell bil, ville dette betydd en subsidie på 80000 kr. per tonn CO2-utslipp. Til sammenlikning er prisen i det europeiske kvotemarkedet i dag 50 kr. per tonn.

Hvis Norge hadde brukt denne type subsidier og subsidier til vindkraftverk for å kjøpe klimakvoter, kunne denne pengebruken ha hatt en miljøeffekt. Kvoteprisen hadde blitt høyere og klimagassutslippene lavere.

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?