Etter miljøtoppmøtet i København i 2009, som ikke innfridde forhåpningene om en forpliktende avtale for reduksjon i CO2-utslipp, satte jeg som mål å redusere familiens utslipp med kyotomålet 20 prosent.
Mest for å undersøke om det var mulig. Bilbruk, strømforbruk og antall flyreiser var satsingsområdene. Etter fire år ble målet nådd.
Å kansellere én av fem flyreiser, eller å bytte den ut med mer miljøvennlig transport, har vært enkelt. Reduksjon av bil- og strømforbruket har krevd mer. La oss først se på strømforbruket. Foruten økt bevissthet om strømsparing var det første tiltaket å fase inn sparepærer. Dernest ble alle elektriske apparater, omformere og ligende som ikke behøvde stå på, koblet fra. Dette ga 11 prosent reduksjon i 2010 sammenlignet med 2009. I 2011 skiftet vi til trelags glass i vindu på kjøkken og soverom. Det ga bedre innekomfort, men ingen reduksjon i strømforbruk.
Da jeg godt ut i 2012 fremdeles lå langt bak kutt-målet, ble husets internett-tjener stengt. Med nettverksutstyr trakk den kontinuerlig 150 watt, tilsvarende 12 prosent av «tillatt» forbruk. Jeg hadde vært klar over det lenge, men ønsket om å ha egen tjener hadde hindret meg i å gjøre noe med det. I 2013 ble også vinter-innetemperaturen senket til ca. 22° C og dermed ble målet nådd med hele 27 prosent reduksjon. Årlig forbruk i 2013 ble 10241 kWh. Gjennomsnittet for Norge utregnet etter boligens størrelse er 17.195 kWh.
For bilforbruket oppnådde vi i 2010 og 2011 en reduksjon på 16 prosent i forhold til 2009-nivået. Det var brukbart for en familie med to barn i barnehage. Tiltakene var å ha gode sykler og sykkelvogn, samt å bli kjent med lokalbusstilbudet. Ungene har verdsatt enhver sykkeltur – selv i under 10 minusgrader. Saueskinn og ullteppe holder dem varme.
I 2012 gikk bilbruken opp fordi en av oss fikk lengre avstand til jobb slik at det ikke ble så lett å sykle eller ta buss når man også skulle levere barn to steder om morgenen. For å rette på det forlot vi det tradisjonelle opplegget med at hver forelder henter hvert sitt barn etter jobb. Nå henter i stedet den som har fleksibel arbeidsordning begge og får som bonus komme hjem til ferdig middag. Det har redusert tidsklemma for familien totalt sett. Da vi i 2013 også begynte å reise på ferie med tog – noe som i NSBs familievogn er veldig greit, ble også dette målet nådd og vel så det med 25 prosent reduksjon. Årsforbruket i 2013 ble 5528 km. Gjennomsnittet for personbiler i Norge er cirka 13000 km
Det gikk fort sport i kuttprosjektet med mange innlegg på sosiale medier. Ved hver månedsslutt ble strømforbruket logget i en graf som viste fremdriften i reduksjonsprosjektet. Disse grafene var det gøy å publisere. En opptelling fra de første to årene av prosjektet viser at responsen i form av antall kommentarer, liker og deling lå 38 prosent over gjennomsnittet for mine innlegg.
Forenklede beregninger viser at samlet reduksjonen av CO2-utslipp i løpet av prosjektets fire år har vært ett tonn på grunn av redusert bilbruk, ett tonn på grunn av redusert flybruk og 100 kilo på grunn av redusert strømforbruk. Den lave utslippsreduksjonen på grunn av redusert strømbruk skyldes at man i Norge har lave CO2-utslipp per. produsert kilowattime. Hadde jeg derimot bodd i Kina ville besparelsen blitt 7,1 tonn CO2 som følge av redusert strømforbruk. Så i stedet for å ha et jevnt kutt på 20 prosent på alle utslippsområder kunne jeg differensiert og prioritert færre flyreiser og mindre bilbruk.
Kansellering av flyreiser og redusert bilbruk gir også mest gevinst i form av reduserte utgifter. Besparelsene i løpet av prosjektets fire år har vært 7174 kr på strøm, 18470 kr på bil og 39200 kr på fly. Det er da ikke tatt hensyn til alternativkostnadene ved for eksempel bruk av vedfyring og kjøp av buss- eller togbilletter. Hadde det vært gjort ville for eksempel de reduserte strømutgiftene blitt delvis spist opp av utgifter til vedfyring.
Selv om kutt-målet var ambisiøst var det aldri snakk om ekstremøvelser. Av og til kunne det testes ut slike ting som hvor mange middagsingredienser det var mulig å koke i samme kasserolle, eller demontering av bærbar PC for å støvsuge kjøleribber. Men dette handlet også om nysgjerrighet og morostreker som bidro til å opprettholde prosjektentusiasmen.
Fire faktorer førte til at prosjektet lyktes: Samfunnets innsats gjennom tilbudet av kollektivtransport, teknologiutvikling i form av for eksempel sparepærer, kunnskap om hvordan man reduserer utslipp, samt personlig endringsvilje.