Kronikk lørdag 1. mars 2014

Byperspektiver

Utvikling av en god by er en balansekunst mellom vekst og vern, mellom ønsker og behov og mellom børs og katedral. Hvordan skal vi finne den rette balansen framover?

Saken oppdateres.

Alle byer speiler sin tids samfunnsidealer og prioriteringer. Derfor er det viktig at den langsiktige utviklingen av Trondheim som by blir satt søkelys på, gitt en bred debatt og god forankring.

Det uunngåelige. Befolkningsveksten i verden er formidabel og påvirker også norske byer. I Trondheim har nye landsmenn, flere gjestearbeidere og eldrebølgen ført til en byvekst som er større enn det som var forutsett i de mest optimistiske prognosene ved årtusenskiftet. Det er derfor en utfordring å løse behovene til en stadig økende befolkning innenfor byens begrensede areal, på en god og bærekraftig måte i et generasjonsperspektiv. Det kan bli nødvendig å utfordre dagens fortettingsmetoder og boligpreferanser, og tenke nytt om hvordan vi kan få kvalitet i en tettere by.

Klimaendringene vil gi villere og våtere vær, er det spådd. Det fører til at vi må ta hensyn som kanskje synes unødvendige i dag som å åpne bekker, redusere harde flater og kreve grønne tak som fordrøyer vannet. Klimaendringene vil også kunne føre til endringer i økosystemene og skape uante utfordringer som vi ikke ser rekkevidden av i dag. Det gjør at vi må tenke nøye på konsekvenser av byutviklingen, og forsøke å være i forkant og gjøre tiltak for å unngå uønskede hendelser.

Globalisert økonomi påvirker byenes handel. Alle historiske byer er vokst fram på grunn av menneskers behov for å utveksle varer og tjenester. Multinasjonale selskapers krav til logistikk og fortjeneste sammen med netthandelens økende andel av omsetningen, utfordrer byenes historiske sentrum. Skal Midtbyen fortsette å være et levende bysentrum, holder det ikke bare å lage en finere by. Folk må også velge å bruke byen og støtte opp om det lokale tilbudet.

Det umistelige. Naturnærhet verdsettes høyt i norsk kultur. Nidelva, fjorden, Bymarka og Estenstadmarka gir Trondheims befolkning fantastiske rekreasjonsmuligheter. Men helt nære naturopplevelser er også viktige; å være inne blant trærne eller utforske livet i bekken kan gi varige minner. Opparbeidede parker og gater gir en annen type opplevelsesrikdom. Naturnærhet bidrar til erkjennelse av at ren luft, rent vann og mat er verdifulle betingelser for liv. Naturnærhet er en kvalitet som blir viktigere etter hvert som byen blir tettere og mer befolket. Derfor må vi unngå at kortsiktige behov ødelegger mulighetene for å sikre slike kvaliteter.

Etter brannen i Lærdal ble tap av kulturhistorie tydeliggjort. Hva slags by ville Trondheim vært uten Nidarosdomen, Bryggerekka eller Bakklandet? Mye av den historiske bebyggelsen i Trondheim er i dag truet, delvis på grunn av klimaendringer, manglende vedlikehold og rivningspress grunnet eiendomsutvikling. De eldste bryggene i Kjøpmannsgata kan falle sammen med mindre det gjøres umiddelbare tiltak i et omfang som vanskelig kan forsvares bedriftsøkonomisk. Dersom byens mest fotograferte motiv langs elva fra Gamle Bybro skal reddes, kreves et felles løft både fra det offentlige, fra eiere og fra andre kapitalkrefter i byen.

Menneskevennlige omgivelser som inspirerer og skaper trygge og gode rammer om folks liv, er fundamentet for en god by. Kvalitet i arkitektur og byrom er med på å prege hverdagene våre og gjøre oss til dem vi er. Detaljene er viktige selv om vi ikke tenker på det; kantsteinen som skiller fotgjenger fra bil, håndløperen som møter en myk håndflate, teglsteinsveggen fanger solvarmen og gjør benken inntil til et lunt oppholdssted. Nye prosjekter bør alltid gi noe til omgivelsene og bidra til å berike byen til noe vi er stolte av og som vi føler oss hjemme i.

Det framtidsrettede. Naturen som kunnskapsbase og inspirasjonskilde er utømmelig. Genforskning og evolusjonsforståelse er et av flere felt som har skapt ny innsikt som gjør oss i stand til å gripe fatt i menneskelige utfordringer på nye måter. Ny kunnskap gir også nye tanker om byutvikling. Norsk institutt for naturforskning, Miljødirektoratet, St. Olavs Hospital, NTNU og Hist kan gi Trondheim et unikt fortrinn på dette feltet. Naturen viser ofte mer sofistikerte løsninger enn det mennesker evner å skape. Vil vi i framtiden bygge byer på andre måter, og kan Trondheim som bysamfunn bli kunnskapsmiljøenes viktigste laboratorium?

Kavli-instituttet på NTNU er blitt en suksesshistorie for sitt arbeid med hjerneforskning. Forskningen gir oss ny kunnskap om hvordan stedssansen fungerer, og hvordan vi manøvrerer i omgivelsene. Funn tyder på at omgivelser er viktig for vår hukommelse, og har betydning for oss som fungerende individer. Kan dette få betydning for hvordan vi organiserer byene våre og vektlegger kvalitet og nærvær i omgivelsene?

I løpet av de siste 15 årene har man sett en enorm utvikling innen kommunikasjonsteknologi som har påvirket både måten vi opptrer på som individer, og måten samfunnet utvikler seg på. Verden er blitt mindre, og nærhet mellom mennesker oppstår både gjennom fysisk samhandling, i parallelle virkeligheter og gjennom nye kommunikasjonsplattformer. Hva vil konsekvensene av dette bli for hvordan vi planlegger og utvikler byene våre?

Perspektivene reiser mange spørsmål og utfordringer, men peker også på noen av mange muligheter. I forbindelse med kommunens arbeid med «Melding om langsiktig byutvikling» vil det bli opprettet en nettside der tanker om og innspill til den langsiktige byutviklingen i Trondheim ønskes velkommen.

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?