«For framsteg og folkelukke» er det inngravert på Orkdal kommunes ordførerklubbe.
Jeg flyttet til Orkdal sensommeren 1979. Etter at møblene var på plass i vårt nye hjem, satt fruen og jeg på trappa og pustet ut. Det var visst en fin dag. Røyken fra Thamshavn lå imidlertid som en paddehatt over dalføret og skygget for solen. I tillegg luktet det ille fra en fôrstoff-fabrikk. –Her holder jeg ikke ut lenge, var en naturlig innskytelse den gangen.
Etter et par uker i min nye hjemkommune, traff jeg banksjefen fra Forretningsbanken. Han spurte hvordan jeg trivdes. –Ikke så bra, svarte jeg og viste til min første dag på trappa. –Lysholm, det er dette vi lever av vet du. Du lukter og ser penger og arbeidsplasser, sa banksjefen. Det var mitt første møte med industrikulturen i Orkdal.
Industrikulturen ble utviklet av tre generasjoner Thams, som fra 1867 endret Orkdal til å bli fylkets ledende industrikommune. Tidlig på 1900-tallet reiste dyktige håndverkere fra Orkdal verden rundt og satte opp prefabrikkerte ferdighus. I dag reiser dyktige fagfolk fra Orkdal til Angola, Brasil, Mexico og Australia. De er best i verden på rørteknologi.
I 1974 startet utfyllingen av Grønøra industriområde. Elvedeltaet ble mudret opp og elveutløpet flyttet. Det var behov for arbeidsplasser og areal. Etter hvert kom en rekke nye etableringer, som Bredero Shaw, Technip og Reinertsen. Det ble foretatt store investeringer og flere hundre nye arbeidsplasser ble skapt. Eierne har gitt uttrykk for at til tross for at statlige støtteordninger også kunne ytes i andres kommuner, var det to årsaker til at Orkdal ble valgt til lokaliseringssted. Erfaren, dyktig industriell arbeidskraft og havn.
Fram til 2002 hadde havnene rundt Trondheimsfjorden ikke greid å etablere et felles havneselskap. Orkanger Havn hadde håpet på motsatt resultat. Kommunen hadde en dårlig vedlikeholdt havn som hvert år hadde et underskudd på én million kroner. Vi hadde god plass, dårlig kompetanse og dårlig økonomi. I Trondheim Havn var situasjonen motsatt. Havna i Trondheim hadde god kompetanse, god økonomi og lite plass. Dette var et godt grunnlag for å etablere det felleskommunale havneselskapet Trondheim Havn IKS i 2002. I ettertid er det investert over 70 millioner kroner i Orkdal. Havna går med overskudd. Samarbeidet med Trondheim Havn har vært en ubetinget suksess. Vi har bare gode erfaringer med samarbeidet.
Etter at regionale politikere ikke har klart å bli enige om en felles lokalisering for tog, bil og båt, må Trondheim Havn finne andre alternativ. Samlet lokalisering på Øysand kunne vært det beste valget. Da dette ikke lot seg gjøre, arbeider Trondheim Havn med en delt løsning. Dette innebærer terminal for tog og bil på Torgård eller Melhus og båt i Orkdal. Delt løsning støttes tilsynelatende av den nye regjeringen. Dette gir oss en enestående anledning til ny vekst.
Som ordfører er jeg opptatt av at dette skjer uten store belastninger for innbyggerne. Orkdal kommune har fremmet krav om dokumentasjon knyttet til miljø, trafikk og støy. Trondheim Havn forholder seg til at kravene må imøtekommes. Det er foreslått en rekke tiltak som støyvold, sti, strand og beplantning som reduserer ulemper og samtidig forskjønner havneområdet.
Noen har allerede tatt standpunkt. Ord som rasering, ødeleggelser og «pynting av brura» brukes for å mistenkeliggjøre prosjektet. Støy og stygg utsikt er andre anti- havn argumenter. Hvorfor skal Orkdal skape arbeidsplasser for innbyggerne i andre kommuner? Ønsker vi i det hele tatt vekst?
Det er planlagt 15 + 30 mål ny havn. Dette skjer ved utfylling i sjø, og uten at et eneste kornaks går tapt. Utrolig mye positivt har skjedd innen miljøområdet. Lukta er borte. Røyken fra Thamshavn er borte. Halvparten av ovnene til Washington Mills er stengt. Råvarene kommer i stedet med båt fra USA. Kull ble tidligere lagret åpent og genererte masse støv når det var vind og tørt. Nå er kullet lagret i containere. Ny teknologi begrenser støy og utslipp fra smelteverkene.
Orkdal kommune med byen Orkanger står framfor en flott framtid. Vi ønsker vekst. Vi har lagt til rette for boligbygging. Store byggeprosjekt er i oppstartfasen. Bedre infrastruktur er under planlegging. Vi utvikler et attraktivt sentrum. Ingen kommuner har så gode idrettsanlegg. Flere innbyggere vil også trenge flere og varierte arbeidsplasser. Vi må være med å ta et regionalt ansvar for å lykkes på en god måte.
«For framgang og folkelukke».