«Må bare si at tilsynet dere hadde med oss har gitt positive ringvirkninger :-) Vi hadde jo en prosess før dere kom, så ble de mye mer bevisst gjennom tilsynet». Sitat fra folkehelserådgiveren i Oppdal kommune.
Er det arv eller miljø som skaper god helse – god helse i en befolkning? Forskning viser at begge deler har betydning, men miljø kan vi gjøre noe med. Og dette har både enkeltindivider, grupper og samfunn et ansvar for.
Å starte med barna – vår fremtid – synes vi er viktig i et folkehelseperspektiv.
Vi vet mye om at både mobbing, rusproblematikk og frafall i videregående skoler er symptomer på noe, som senere kan gi seg utslag i blant annet livsstilssykdommer, kroniske lidelser og depresjoner.
I 2012 fikk vi en ny Folkehelselov. Den pålegger kommuner å ha en samlet oversikt over befolkningens helsetilstand, og hvilke negative og positive faktorer som påvirker denne. For å få denne oversikten må kommunene aktivt ut i sine kommuner og spørre innbyggerne: hva er bra, og hva kan bli bedre?
Utdanningsmyndighetene har spurt elever i skolen om trivsel i mange år, gjennom de såkalte «Elevundersøkelsene». I tillegg har flere spørreundersøkelser som «Ungdata» og «Kommunehelseprofiler» kommet til, med data og statistikk som viser hvordan ungdom lokalt opplever sin hverdag og fritid. I tillegg til disse dataene kommer kunnskapen som fagfolk og frivillige organisasjoner har om lokale forhold.
Hvis det i en kommune oppsto en hendelse som medførte flere akuttinnleggelser av ungdom på sykehus etter en skolefest, og årsaken viste seg å være bruk av meget sterke rusmidler, kunne man se for seg følgende svar fra myndigheter: «Vi skal gjennomgå rutiner, prosedyrer og systemer for å forhindre at dette skjer igjen».
Man kunne også se for seg et annet svar; «Kommunen er gjennom sitt tverretatlige folkehelsearbeid kjent med at vi har utfordringer hva angår rus. Vi har også begynt å analysere årsaken til problemet for å sikre at vi gjør de riktige tiltakene».
Vi har i dag god overordnet kunnskap om dagens utfordringer når det gjelder helse. Vi har kunnskap om at mange av problemene i dag er sammensatt, og ikke kan forklares med et enkelt svar, eller har én årsak. Dreiningen har vært fra smittsomme sykdommer til psykisk helse, kroniske- og livsstilssykdommer. Kunnskapen om de lokale påvirkningsfaktorene er også i stor grad tilgjengelig, men lite systematisert. Å avdekke og å komme tidlig inn er viktig.
Det var kravet til å ha «oversikt over befolkningens helsetilstand, og hvilke negative og positive faktorer som påvirker denne» som var grunnlag for Fylkesmannen i Sør- Trøndelag sitt tilsyn med kommunenes folkehelsearbeid høsten 2013. Tilsynet ble gjennomført i tre kommuner. Målet med tilsynet var å se om kommunene hadde et systematisk arbeid som sikret oppfyllelse av kravene i Folkehelseloven.
Dette tilsynet har vist at undersøkelser og forebyggende tiltak ofte gjøres uten at det er sett i en større sammenheng. For eksempel blir mobbing og frafall i skolen sett på som et individproblem, kanskje skoleproblem, mens det i realiteten er et stort samfunnsproblem.
Vi vet at faktorer som et godt skole-/arbeidsmiljø, likeverdighet, økonomi, sunt kosthold, daglig aktivitet og generell trivsel i hverdagen fremmer god helse. Når vi skal jobbe med å forebygge dagens utfordringer for barn og unge må vi derfor i langt større grad jobbe med de bakenforliggende årsaker til problemet. Alle etater i en kommune må være delaktig i slikt arbeid – dette er en viktig strategi i folkehelsearbeidet.
Kommunene gjør mange gode tiltak som har betydning i et folkehelseperspektiv. Imidlertid synes tiltakene å være lite samordnet på tvers av enhetene i kommunene, og får derfor ikke nødvendigvis den ønskede effekt.
I arbeidet med å prioritere, er arbeidet med å analysere tilgjengelige data viktig. Gjennom analysen vil en kunne se et tydeligere bilde av kommunenes sårbarheter og utfordringer med tanke på faktorer som har innvirkning på folkehelse. Like viktig er det at analysen også får frem de gode eksemplene som kan være en hjelp i videre arbeid.
Tilsynet har vist at kommunene er i gang med å skaffe seg «oversikt over befolkningens helsetilstand, og hvilke negative og positive faktorer som påvirker denne», men er kommet ulikt i forhold til hvor systematisk arbeidet er.
Tilbakemeldingene etter tilsynet med folkehelse viser at når tilsynsmyndighet og kommunen kommer i dialog i forbindelse med tilsynet klarer man sammen å avdekke sårbare områder som kommunen i ettertid kan ha fokus på for å bedre sitt videre folkehelsearbeid.
Også dette tilsynet har vist at det å ha god forankring på ledernivå, tydelig mandat for arbeidet, og et felles mål er viktig for å sikre at folkehelsearbeidet blir av god kvalitet.
Fylkesmannen håper også gjennom dette tilsynet at alle kommuner samt fylkeskommunen i Sør-Trøndelag kan dra nytte av dette arbeidet. Vår kunnskap om tilsyn er at det er en vei til læring og forbedring – også hva angår folkehelse.