Sier du til barna dine at matematikk er vanskelig og trøster med at du ikke skjønte noe du heller? Ville du sagt det samme om barna var svake i lesing? Sannsynligvis ikke.
Foreldre er viktige rollemodeller for ungdom som velger realfag. Rundt 65 prosent av jentene og i underkant av 50 prosent av guttene som valgte realfag, sier at det var foreldrene som motiverte dem til yrkesvalget. Et forskningsprosjekt ved Naturfagssenteret og Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo viste at særlig jentene ble påvirket av personer de har nære relasjoner til.
I PISA- undersøkelsen 2006 rapporterte jenter i snitt om svakere tro på egen evne til å få til naturfagoppgaver enn gutter. Samtidig var det omtrent ingen forskjell mellom guttenes og jentenes prestasjoner i faget. Hvorfor er det slik? Kan noe forklares med foreldres forventninger til barnas interesser og ferdigheter i realfagene?
Noen undersøkelser har vist at foreldre til gutter har en tendens til å vurdere talent som en viktigere forklaring når barnet gjør det bra i matematikk, enn foreldre til jenter. Til sammenligning har foreldre til jenter en tendens til å vurdere hardt arbeid som en viktigere forklaring når barnet presterer bra i matematikk, enn foreldre til gutter.
Hva kan man så gjøre for å endre disse oppfatningene? Trolig er det viktig at vi er bevisste på hva slags tilbakemeldinger vi gir jentene. Det er ingen grunn til at jenter skal ha lavere selvtillit i matematikk enn gutter. Det finnes ikke noe matte-gen, og godt er kanskje det!
I tillegg kan vi trekke matematikken inn i hverdagen. Hvorfor henger det igjen en dråpe vann på teskjeen selv om jeg tømmer ut alt? Hvorfor hikker vi? Hvorfor er havet blått når vannet egentlig er blankt?
Neste gang du går tur i skogen kan du ta med noen kongler hjem. Kongler inneholder virkelig noen av matematikkens godbiter. Kongler kan nemlig noe Leonardo fra Pisa har fått æren for: Fibonacci-tallene, der et tall er summen av de to forutgående. La barna undersøke hvor mange spiraler de kan finne på konglene, både de som går mot klokka og de som går med klokka. Hva tror du at de finner ut?
Og hvis du ser på forholdet mellom to slike tall dukker det opp et nytt mønster: Det gylne snitt. Det har seg nemlig slik at dette forholdstallet oppfattes som vakkert for oss mennesker. Blant annet er forholdet mellom ulike avstander i menneskekroppen, og særlig i ansiktet, ofte tett opp til det gylne snitt. Mål hverandre og finn ut om det stemmer.
I tillegg behøver vi gode offentlige rollemodeller som viser at realfag er kult. De siste årene har en rekke realfagsjentene kommet mer frem i media. Spesielt Selda Ekiz, Unni Eikeseth, Solveig Hareide og Sunniva Rose har vist at også jenter kan like fysikk og matematikk. Artige initiativ som «Stem på din realfagsheltinne» er også med på å skape oppmerksomhet rundt realfagene. I tillegg finnes nettstedet rollemodell.no som skal inspirere elever til å velge realfag. Det er viktig, for det er ikke mange unge jenter som kjenner seg igjen i tegneseriefiguren «ingeniør Knut Berg», for å si det slikt.
Studenter kan også være rollemodeller. I ENT3R og Vektorprogrammet er det studenter som er mentorer for elever på ungdomsskolen og i videregående. Elever som har deltatt på ENT3R forteller at de har fått økt selvtillit i matematikk og at miljøet på treningene er inkluderende og trygt. Terskelen for å våge å stille dumme spørsmål er lav.
Forsker Camilla Schreiner har funnet at jenter og gutter som velger fag som matematikk, biologi og ingeniørfag gjør det ut fra ulike motivasjoner. Hun viser i sin forskning til at man i grove trekk kan si at jentene velger disse fagene fordi de er interessert i å hjelpe andre. De er opptatt av miljøvern og bærekraftig utvikling, og de vil arbeide med noe som er viktig for samfunnet og for egne verdier. Guttene plasserer seg i en annen kategori: De er mer tradisjonelt teoretisk orientert.
For å lykkes med å formidle realfag og skape nysgjerrighet hos barn og voksne er det nødvendig å vise hvilken samfunnsrelevans realfagene har. Funnet av såkalte gitterceller, grunnlaget for hjernens GPS-system, skapte vitenskapelig furore i 2005, og har gitt forskerekteparet May-Britt og Edvard Moser ved NTNU stjernestatus. Den gang ble cellene påvist i rottehjerner. Nå er de også funnet i menneskehjernen. – Funnet er viktig fordi det tillater oss å koble disse cellene direkte til sykdommer hos mennesker der hjernens evne til navigasjon blir ødelagt, som for eksempel Alzheimers sykdom, uttaler Moser til forskningsmagasinet Gemini. Dette er et eksempel på den viktige samfunnsrelevansen realfagene har. Å synliggjøre dette er kanskje å slå inn åpne dører. Men det er likevel nødvendig å gjøre det. Barn og unge må se nytteverdien og den muligheten disse fagene gir. For en satsing på realfag og teknologi handler om framtida vår.
Hva kan da vi som foreldre gjøre? Ta ungene med på vitensenteret, se på Newton og gjør eksperimenter på kjøkkenet. Det må være like naturlig å heie på lærelyst som å fryse i regn- og haglvær i timesvis for å se poden spille fotball.