Barsel i skvis

«En gledelig begivenhet» er tittelen på stortingsmeldingen som ble lansert med det mål å skape en sammenhengende, trygg og god svangerskaps- fødsels- og barselomsorg.

Saken oppdateres.

Undertegnede har nylig vært med å lage nye barselretningslinjer, der det er mange gode intensjoner. Men jeg kjenner meg fortsatt ikke trygg på at mor og barn får den hjelp og ro de så sårt trenger.

Barselomsorgen gjennomgår store endringer for tiden, og det er på høy tid at det kommer skriftlige retningslinjer, som forplikter partene til å bli bevisste sin rolle i jobben for å gi den nybakte familien det tilbudet de har krav på.

De nye barselretningslinjene er laget ut fra det faktum at liggetiden ved norske fødeavdelinger har gått nedover jevnt og trutt de siste tiårene. Fra vanlig liggetid på 4-5 dager for ti år siden, er nå de aller fleste fødende på barsel i snitt 2-3 døgn. Ambulerende fødsel er også i ferd med å bli prøvd ut flere steder, der kvinnen drar hjem med sin nyfødte bare timer etter fødsel.

Nå skal omsorgen desentraliseres, og hjelpen skal komme hjem til den enkelte. Det «loves» i de nye retningslinjene at man skal få hjemmebesøk av jordmor 1-2 døgn etter hjemkomst, og noe senere om man er flergangsfødende. Deretter skal det være et nytt besøk av jordmor eller helsesøster etter 7-10 dager. Dessuten skal det være et lavterskeltilbud om å kunne ringe etter råd og hjelp, og man kan kontakte ammepoliklinikk der dette finnes.

Samtidig står det like tydelig i de nye retningslinjene at:

«Det anbefales at fødsels- og barselomsorgen tilrettelegger tilbudet slik ag kvinnen har mulighet til å være mest mulig uforstyrret sammen med barnet de første dagene etter fødsel.

Det foreslås at en kvinne som ønsker å amme, enten får være på barselavdelingen inntil ammingen fungerer tilfredsstillende og barnet ernæres med morsmelk, eller at føde-/barselavdelingen ved utskriving har forsikret seg om at kvinnen vil få tilstrekkelig hjelp ved hjemmebesøk og konsultasjon på helsestasjon»

Disse ordene forplikter. Men de står etter min mening i klar strid med det som ofte praktiseres. Jeg har i lang tid ytret en stor bekymring for barselkvinner og deres nyfødte barns stadig dårligere vilkår Tidspress, effektivisering og sparing har preget denne pasientgruppens vilkår, og kort liggetid er mantraet og målet. Det er i og for seg ikke et mål i seg selv med lang liggetid; problemet er at det ikke er utbygd et godt nok mottaksapparat i den andre enden til å ivareta sårbare grupper som sendes ut av sykehusene stadig tidligere.

Statens helsetilsyn hadde i 2010 tilsyn med barselomsorgen i Norge. Det var alt annet enn oppløftende. Det viste et stort gap i omsorgen mellom utskrivning og hjelp etter de kom hjem. Det var store brudd i tjenestetilbudet for disse kvinnene og deres barn, og store mangler over hele linjen.

Det som har skjedd er at sykehusene har kortet ned liggetiden mer og mer, uten hensyn til eller å sikre samarbeid med kommune, for å forsikre seg om at det er et forsvarlig tilbud til de fødende etter at de har kommet hjem. Derfor er det blitt et veldig uheldig gap før mange har fått hjelp, med konsekvenser for amming, mestring av foreldrerollen og ubesvarte spørsmål.

Det er etter min mening uholdbart at barselavdelingene har kunnet definere hjemsending, uten å ha satt seg tilstrekkelig inn i tilbudet på den andre siden. Ifølge tilsynet var det bare 5 av 50 fødeavdelinger som hadde samarbeidsavtaler med kommunene. Målet med de nye barselretningslinjene er at alle fødende skal oppleve sømløse overganger mellom barsel og hjemsending, der kommunene har et mottaksapparat klart til de kommer hjem, med hjemmebesøk og andre tiltak. Det gjenstår å se hvor lenge det blir til dette er en realitet for alle.

Selv om de fleste nybakte mødre er «friske», så er det å føde et barn en form for livskrise, og man er i en svært sårbar situasjon, med behov for ekstra omsorg. Det skal ikke være slik at de må være nødt til å trygle og be om å få ligge en dag eller to lenger. Stadig flere av mine pasienter tar opp dette som en bekymring allerede under svangerskapskontrollen; de er engstelige for å bli sendt ut før de kjenner seg trygge og har kommet ordentlig i gang med ammingen.

De tilmålte timene og dagene på barsel skal fylles med samme informasjon, undersøkelser og ammeopplæring det var mer tid til før, da er det ikke rart at mange kjenner både på ammepress og annet press i en fase av livet som skulle vært det motsatte, nettopp hvile og hjelp til å komme i gang som mor.

Presset øker også på den nybakte faren, da det forventes at han skal fylle en mye mer sammensatt rolle enn før, hjemme med den nybakte mor og spebarn. Det er ikke tvil om at de fleste fedre er både i stand til og motivert for å være tilstedeværende omsorgspersoner fra starten av, men det er urimelig og uheldig at de også i praksis skal forventes å ta over oppgaven som erfarne barnepleiere og jordmødre har ved barselavdelingene.

Myndighetene har ikke bevilget ekstra penger til kommunene til den nye barselomsorgen. Så lenge det ikke øremerkes midler til dette, og nye retningslinjer bare er normgivende og anbefalinger, ikke krav, er jeg bekymret for den tidlige hjemsendingen fra barsel. Min mening er at minst tre døgn liggetid burde vært et generelt tilbud.

Har vi ikke tid til å hvile litt, eller å investere i våre nybakte verdensborgere, hva da?

Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?