Vikinger er i vinden som aldri før. British Museum i London viser i vår en utstilling om vikingtiden, en av museets best besøkte noensinne. History Channel planlegger en tredje sesong av den populære serien Vikings og den vikingtidsinspirerte serien Game of Thrones rir TV-skjermer over store deler av verden.

Vikingeskrin: Irskt relikvieskrin fra Melhus i Overhalla. Dette skrinet er antagelig plyndret gods fra et av de tidligste vikingtoktene på De britiske øyer. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet

Denne helga for over 1200 år siden, 8. juni i 793,fant det første kjente vikingraidet på De britiske øyer sted. Da ble et kloster på Lindisfarne i Nord-England angrepet og dette raidet markerer starten på vikingtiden. Men hva er Trøndelags rolle i de hendelsene som skjer på De britiske øyer i denne perioden?

Her kan arkeologien være med å kaste lys. Omtrent på samme tid som da angrepet på Lindisfarne fant sted, ble mektige kvinner på flere steder i Trøndelag gravlagt med kostbare engelske og irske gjenstander, deriblant draktspenner, drikkehorn, bronsekar og relikvieskrin. Disse gravene representerer noen av de tidligste spor av kontakt mellom Norge og De britiske øyer, og vitner om at vikinger fra Trøndelag deltok på de første raidene over Nordsjøen. Plyndringsaktiviteten gjenspeiles blant annet gjennom funnet av et komplett relikvieskrin fra Melhus i Overhalla.

Fra å være inventar i et kirkebygg/kloster i Irland endte dette skrinet opp som gravgods til en betydningsfull kvinne fra Nord-Trøndelag. Et enda mer imponerende funn av irske og engelske gjenstander kom for dagen i 1986 på Skei i Sparbu. Funnet besto hovedsakelig av utstyr for servering av mat og drikke og trenger ikke være resultat av plyndringer. Vi arkeologer spør oss selv om det kan være medgift en irsk kvinne har brakt med seg hit til Trøndelag. Legenden om den kristne Sunniva, den irske prinsessen som ble giftet bort til en viking, kan være en parallell. Hun rømte fra sin barbariske ektemann og endte opp i en hule på Selje i Nordfjord og ble senere kanonisert til helgenen St. Sunniva.

Arkeologiske funn fraTrøndelag viser at kontakten med de britiske øyer fortsetter utover på 800-tallet. Nyere forskning ved Vitenskapsmuseet i Trondheim har påvist at mengden av irske og engelske gjenstander fra regionen er betydelig høyere enn det man tidligere har vært oppmerksom på. I dag kjenner man til minst 85 slike gjenstandsfunn fordelt på over 60 graver i Trøndelagsfylkene. Dette er nesten en fordobling av antall funn sammenlignet med det som tidligere var kjent. Den største funnkonsentrasjonen finner man i de gode jordbruksområdene i indre deler av Trondheimsfjordområdet, med også andre deler av regionen som f.eks Vikna, Oppdal, Ørlandet og Overhalla peker seg ut med markerte konsentrasjoner av importert materiale.

Den store mengden funn gjenspeiler en nær og gjensidig relasjon mellom samfunni Trøndelag og norrøne kolonier på De britiske øyer gjennom store deler av vikingtiden. Denne kontakten innebar imidlertid langt mer enn ufredelige plyndringstokter. På De britiske øyer drev man handel, og det ble opprettet norrøne kolonier med en bofast befolkning. Strategiske giftermåls allianser kan også ha vært en viktig ingrediens.

I 2001 ble det gjort et viktig funn i Adwick-le-Street i Nord-England som viser at også personer fra Midt-Norge fant veien over til de norrøne koloniene. Her ble det funnet en kvinnelig vikinggrav fra siste halvdel av 800-tallet. I etterkant av utgravningen ble det foretatt isotopiske analyser av skjelettmaterialet for å prøve å finne hvilken del av Skandinavia kvinnen kan ha kommet fra. Denne metoden har de siste årene blitt brukt stadig oftere innenfor arkeologien. I korte trekk går en slik analyse ut på at isotoper fra vann og matjorden der en person er oppvokst vil kunne spores i benmaterialet til et menneske. Disse isotopene blir tatt opp i kroppen gjennom drikkevann og kosten. Ved å ta prøver fra skjelettet kan man dermed få en indikasjon på hvor personen har tilbragt sine første leveår. Resultatene fra prøvene som ble tatt av vikingkvinnen fra Adwick-le-Street indikerer at hun sannsynligvis var oppvokst i Norge, nærmere bestemt Trondheimsområdet. Hva denne kvinnen gjorde så langt hjemmefra vil vi nok aldri få vite, men funnet bekrefter en veletablert og utstrakt kontakt over Nordsjøen på et tidlig tidspunkt.

Både vikingkvinnen fra Adwick-le-Street og gravfunn viser at Trøndelaghar vært en aktiv region med gode kontakter vestover til De britiske øyer. Svært mange av de engelske og irske gjenstandsfunnene stammer fra kvinnegraver. Kvinnene i trønderske gravfunn har tilhørt det øverste sjikt i samfunnet og har antakelig bidratt til å spre impulser i samfunnet ikke bare på det materielle området, men kanskje også med kunnskap om kristendommen.

Vi kan konstatere at de arkeologiske sporene som vi kjenner i dag viser at Trønderske vikinger deltok på de aller første raidene over Nordsjøen. Kanskje har nettopp disse personenevært involvert i de betydningsfulle hendelser som i disse dager kjennetegner starten på vikingtiden.