Bilen skal fram, het det i forrige århundre og kommunens planleggere gikk i spissen for å rive mye av Møllenberg og Bakklandet for å bygge motorvei. Det fikk de heldigvis ikke lov til av byens innbyggere.

Men ta deg et lite sekunds pause, lukk øynene og tenk deg et Trondheim uten kaféene på Bakklandet og trehusbebyggelsen på Møllenberg. Tenk deg i stedet en bred 4-felts innfartsåre, lite egnet til å sluntre rundt på i varme sommerkvelder. I dag er tanken kanskje mest komisk, men rivningsspøkelset dukker opp med jevne mellomrom.

Les mer: Ja, takk, begge deler

Nå senest i diskusjonen om hvordan vi skal utvikle Elgeseter gate og området rundt. Er det virkelig gjennom rivning av bevaringsverdige hus? Eller bør vi heller spørre oss selv hvordan vi kan utnytte de flotte gamle bygårdene som er ruvende symboler på en fortid Trondheim trenger å bli minnet på. Hver gang vi fjerner noen av disse symbolene blir Trondheim litt mindre unik og vi mister noe av byens identitet.

Elgeseter-området må være en urban forlengelse av Midtbyen når Trondheim fortsetter å vokse. Det er et uttalt mål fra byplankontoret at Elgeseter gate skal etableres som en strekning med «småbutikker og restauranter på bakkenivå". Da bør sentrum starte allerede i overgangen mellom Holtermanns vei og Elgeseter gate. Sett i lys av dette fremstår utvidelsen av gatebredden til 34 meter på hele strekningen som helt meningsløs.

Trafikkapasiteten vi uansett være begrenset av Elgeseter bru, hvor den totale bredden ligger fast. Hvor er logikken i å rive hus som framstår som viktige symboler på områdets særegenhet, bare for å skyve trafikkorken 800 meter lenger opp i gata. Vi må rive fordi byen trenger 34 meter bred vei, sier planleggerne. I Københavns Sønder Boulevard og Oslos Pilestredet greier man å få til det samme på 28 meters bredde. Er vi trøndere så mye mer breiale?

I kronikken tirsdag 27. mai stadfestet byantikvaren at de tre rivningstruede bygårdene, og særlig den flotte jugendgården Elgesetergate 30b, er av uvurderlig betydning for byen. Dersom Elgeseter gate skal bli den «storslåtte promenaden gjennom Norges viktigste campus» som man gir uttrykk for i planen, må vi tilføre området mer særpreg og løssluppenhet, ikke mindre.

Vi hadde tross alt den eneste sykkelheisen i verden. Den har kanskje ikke de store miljøeffektene, men det er en stadig strøm av turister der og vi er vel ganske mange som har tatt med oss besøkende innom for en titt på denne rariteten. Den er blitt en del av byens særpreg, en liten del av Trondheims-sjela. Hva med å få Elgeseters variant av Trampe?

Kan det for eksempel være en gang- og sykkeltrasé som går rett gjennom de 3 husene, i stedet for å rive? Det vil tilføre byen enda en attraksjon. Trondheim, byen med sykkelvei gjennom husene med hull i. Der kan man ha kiosk, kafé, sykkelreparatør, by-sykkelstasjon, buss-skur eller hva det nå enn skulle være.

Bakgårdene blir små miniparker for gående, syklende, barn, studenter og beboere. Fasaden mot gata blir en støyskjerm og sikring mot trafikken. Rekk opp hånda de som tror det vil komme i Tripadvisor som noe du bare må gjøre når du er i Trondheim? Samtidig vil en slik løsning øke framkommelighet og Trondheim som sykkelby vil få enda et originalt tilskudd.

De historiske elementene som fortsatt holder stand i bybildet er viktige for trivselen i en spennende og trivelig by. Ved å variere gatebredden i Elgeseter boulevard vil det skapes rom for grønne lunger, parkeringsplasser (til alle butikkene og restaurantene), elementer som galleriet Rake etc.

I samme åndedrag vil vi også påpeke det triste i at det på den andre siden av gaten er gitt rivningstillatelse til «Drosjenes’» bensinstasjon og P-hus, et flott bygg for sin tid som vi gjerne ville stilt oss først i køen for å leie kontor i, og som ikke engang ligger i veien for den nye avenyen.

Hvorfor skal vi nå realisere en 64 år gammel reguleringsplan? Er den mer verneverdig enn vakre bygårder? En plan som ble vedtatt i en tid der privatbilens utopiske muligheter gjennomsyret all byplanlegging og svaret på alle spørsmål var mer og bredere vei. I dag vet vi bedre og vi henstiller derfor til politikerne våre om å skrote planen om riving av de 3 flotte historiske bygårdene.

Valget står mellom et kult scenario med variasjon og historie i bybildet, og et trist scenario med ny og sannsynligvis mye kjedeligere bebyggelse i Elgeseter gate. Elgeseter gate fortjener mer løssluppenhet, flere originale ideer som utnytter byens ressurser godt og som skaper fornyelse uten at vi river fortida vår. Det burde Bakklandet og Møllenberg ha lært oss.

Bodil Aalberg, Arkitekt MNAL, Pir II AS
Trond Hegvold, arkitekt MNAL Pir II AS
Morten Hatling, seniorforsker, Sintef Teknologi og Samfunn