Selv om det kan synes høyt opp og langt frem, håper jeg at jeg en dag får barnebarn. Når de om kveldene skal sitte på bestefars fang for å høre røverhistorier fra min tid på Stortinget, håper jeg å kunne fortelle at jeg og stortingsflertallet var med på å prioritere helse, skole, politi, infrastruktur og andre viktige politiske prioriteringer fremfor et OL i Oslo i 2022.
Det er rett og slett for mange uløste samfunnsutfordringer per i dag til at det er forsvarlig å bruke titalls milliarder av kroner på en folkefest i Oslo.
Jeg innrømmer det gjerne. Jeg er en typisk «sportsidiot.» Jeg kan sitte helg etter helg for å se på skiskyting, langrenn, hopp, fotball, friidrett, ja til og med snooker har jeg en viss interesse for. Fantastiske idretter med fantastiske prestasjoner er noe som tar en betydelig del av fritiden min. Likevel mener jeg ikke at det nærmest er en menneskerett at hver generasjon nordmenn har krav på «sitt eget OL» slik mange av idrettstoppene i Norge tar til orde for. Selv om verken finnene eller svenskene har hatt «sitt eget OL», har de også gledet oss med fantastiske prestasjoner. De har idrettsanlegg som matcher våre, og vel så det. Sammenhengen mellom hyppigheten av arrangerte OL og prestasjoner og investeringer i bygg og anlegg innen idretten synes derfor ikke å være korrelert.
Et OL og paralympiske leker (OL/PL) i Oslo i 2022 vil kreve en statsgaranti på mellom 30 og 35 milliarder. Mange av forkjemperne av et arrangement i hovedstaden argumenterer med at en betydelig del av denne summen vil brukes på samfunnsnyttige formål som idrettsanlegg og infrastruktur. Hva en «betydelig del» betyr, er nok ganske subjektivt, men går man inn og ser på tallene vil en se at man skal bruke rundt 3,5 mrd. kr. på nye idrettsanlegg. Samlet sett vil investeringene i nye anlegg, veier og kollektivtrafikk beløpe seg til omtrent fem milliarder kroner. På den andre siden vil sikkerhetstiltakene alene koste minst tre milliarder kr.
OL 2022-organisasjonen har brukt mye krefter på å overbevise oss politikere om at de er svært opptatt av kostnadskontroll. Ikke ulikt det organisasjonen i forkant av OL på Lillehammer i 1994 var. Professor i sports- og samfunnsøkonomi Harry Arne Solberg ved Høyskolen i Sør-Trøndelag har tidligere påpekt at verden ennå har til gode å se at et OL-budsjett ikke har sprukket.
Allison Stewart, forsker ved Said Business School i Oxford, har studert kostnadene ved samtlige vinter- og sommer-OL siden 1960. Hun har ikke bare kommet frem til samme konklusjon . som professor Solberg, hun har også klart å tallfeste dette. «Det vi grunnleggende fant er at olympiske leker i snitt går 179 prosent over budsjett» sa Stewart til NRK i august i fjor. 179 prosent over budsjett tilsvarer nesten tregangen så mye som de opprinnelige estimatene. Legger man på 179 prosent på 35 milliarder kroner, er man oppe i nesten 100 mrd. kr. Jeg tror ikke kostnadene vil bli så store, men at man skal kunne klare å arrangere et OL/PL i Oslo til under 50 milliarder kroner, mener og tror jeg er svært usannsynlig.
Lekene på Lillehammer i 1994 ble en stor sportslig suksess for idrettsnasjonen Norge. Også hva gjelder gjennomføring står lekene igjen som et av de aller beste i nyere historie. Dette tar likevel ikke bort det faktum at Lillehammer-OL ble 277 prosent, nesten fire ganger, dyrere enn de første estimatene. Argumentet om at Norge er i en særstilling i kostnadsberegning faller derfor bort.
Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiets nye leder, har uttalt at han er positiv til et OL/PL i Oslo i 2022. Nylig uttalte han også at han ikke vil la seg styre av folket i en slik sak, selv om meningsmålingene i lang tid har vist et overveldende flertall mot at Norge skal ta på seg dette arrangementet. I siste måling, presentert av Bergens Tidene, svarte 54 prosent av de spurte at de var negative, 17 prosent var usikre. Bare 29 prosent av folket svarte at de var positive til at lekene skal arrangeres i Oslo. Enkelte vil hevde at det er rimelig arrogant å overse folkets mening i en så stor og viktig sak som dette. Det er også verdt å merke seg at samme Gahr Støre, både tidligere og nå, har advart mot å bruke mer penger på viktige samfunnsoppdrag som veier, sykehus og politi grunnet inflasjonsfaren. Hvordan han skal kunne bruke titalls milliarder på OL/PL, og investeringene rundt dette, inflasjonsfritt hadde vært interessant og fått høre.
Hvem skal så arrangere lekene i 2022 om Norge og Oslo ikke skal gjøre det? Tar man vekk Oslo, står man igjen med Beijing (Kina) og Almaty (Kasakhstan) som søkerbyer. Hvilken by som er best av de to vet jeg ikke, men det kommer helt sikkert til å bli minneverdige leker uansett. Det som imidlertid kjennetegner de to andre søkerbyene er at de ligger i land som i beste fall er tvilsomme demokratiske stater. Dette vil være et sterkt signal til Den internasjonale olympiske komité (IOC.) IOC er i sin natur ikke-demokratisk ved at et flertall av dets medlemsland er diktaturer. Bedre blir det ikke av at ledelsen, pampene som de gjerne blir kalt, har vist liten endringsvilje de siste tiårene. IOC, med OL/PL, er per i dag ikke bærekraftig, og kraftige endringer må til.
Et nei fra idrettsnasjonen Norge vil være det sterkeste signalet til IOC om at reelle endringer må på plass. Kanskje hadde det enkleste og beste vært om lekene hadde blitt arrangert samme plass hver gang? Ett sted for sommer-OL, og ett for vinter-OL. Det hadde i det minste vært en reell endring.