Adresseavisens leder tirsdag 2. september

DNA-reform på grensen

Saken oppdateres.

Vi er ikke imponert over regjeringens engasjement for personvern

Forventningene til DNA-reformen som ble innført i går er høye. Vi håper den utvidede adgangen til å registrere og lagre DNA-profiler virker etter hensikten, og gir som resultat flere oppklarte kriminalsaker. For den nye praksisen balanserer på grensen til det som kan aksepteres av hensyn til personvernet. Justisminister Knut Storberget (Ap) strekker strikken ganske langt når han nå åpner for at alle som blir idømt frihetsstraff i mer enn 60 dager skal inn i et identitetsregister. I tillegg kan personer som bare er mistenkt bli avkrevd DNA. De som sjekkes ut av saken, skal umiddelbart slettes fra registeret. Det skulle bare mangle. Det er alvorlig nok at bare skjellig grunn til mistanke åpner for midlertidig registrering. Rutiner for sletting kan også gi grunn til skepsis, siden systemene har sviktet i andre sammenhenger. Vi minner om at Europarådet har anbefalt en langt mer restriktiv linje. Henstillingen er at det ikke blir registrert DNA i andre saker enn ved forbrytelser som truer liv og sikkerhet. Det innebærer en høyere terskel. Men tross alt er det bra at det må foreligge en dom før folk havner i registeret. Storberget er moderat målt mot Frp, som vil registrere alle. Avveiningen mellom personvernet og effektive metoder for bekjempelse av kriminalitet er krevende. Vi forstår absolutt behovet for bedre metoder fordi oppklaringsprosenten i kriminalsaker er for lav. Derfor håper vi at førstestatsadvokat i Trøndelag, Bjørn Kristian Soknes, har rett når han tror det nye DNA-registeret vil gjøre det letter å oppklare saker. Justisministeren forsvarer den forholdsvis lave terskelen for å havne i registeret med at mange kriminelle begår flere typer kriminalitet. Det er et greit argument. Men det fanger ikke opp at reformen mangler en utgang, for eksempel for førstegangsforbrytere som ikke begår ny kriminalitet etter noen år. Retten til å få ha privatlivet i fred er helt grunnleggende i en rettsstat. Ideelt sett burde personvernet være så sterkt at den enkelte hadde full råderett over sine egne personopplysninger. Men utviklingen går i motsatt retning – mot en stadig mer omfattende registrering. Vi er ikke imponert over regjeringens engasjement. Selv om de rødgrønne lot seg presse til å oppnevne personvernkommisjonen, viser regjeringen liten interesse. Det er derfor ikke særlig overraskende at regjeringen sitter med hendende i fanget, mens svenske myndigheter skal innføre en av de strengeste overvåkningslover i Europa. Den vil også få betydning for norske borgere og norsk næringsliv. Men de rødgrønne vil bare vente og se.

Vis debatt
comments powered by Disqus

Trykk her for debattregler

Gikk du glipp av disse?