Det kan diskuteres om endringene fortjener betegnelsen skattereform, men regjeringens forslag til justeringer i skattleggingen bør samle bred støtte i Stortinget.
Da finansminister Siv Jensen (Frp) i går la frem regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016, presenterte hun også endringer i skattesystemet. Siv Jensen pekte på at Norge kan ha nådd toppen, og at prognosene for norsk økonomi kan være en påminnelse om at vi skal gjennom en omstilling. De lave oljeprisene gjør det enda viktigere med skatteendringer som kan styrke andre deler av arbeids- og næringslivet.
Det er to hovedpunkt i regjeringens skatteforslag: Skatten på alminnelig inntekt reduseres fra 27 prosent til 25 prosent neste år, og reduseres ytterligere til 22 prosent de to neste årene. Skattereduksjonen gjelder både for arbeidsinntekt, pensjon og næringsinntekt. Videre blir toppskatten på personinntekt erstattet med en progressiv trinnskatt. Denne nye skatten tar inn igjen mye av lettelsen på alminnelig inntekt. I sum innebærer dette skattelettelser på ni milliarder kroner i 2016. En industriarbeiderlønn vil neste år få skattelette på om lag to tusen kroner, ifølge regjeringen. Endringene er i tråd med anbefalingene fra skatteutvalget. Regjeringen foreslår også noe lavere formuesskatt, pluss tiltak mot skattetilpasning for multinasjonale selskaper.
Utgangspunktet for skatteendringene er at andre land har satt ned bedriftsbeskatningen kraftig. Som en liten og åpen økonomi har Norge egentlig ikke annet valg enn å henge oss på. Det er en fare for at skattedebatten igjen vil bli preget av forslaget om lettelser i formuesskatten. Tilhengerne av denne særnorske skatten påpeker at lettelser i formuesskatten er gaver til de rikeste. De glemmer å nevne at formuesskatt for norske eiere også er en raus gave og konkurransefordel til utenlandske rikinger som driver forretningsvirksomhet i Norge. Redusert formuesskatt er derfor en styrking av norsk eierskap.
Skatteendringene smøres av rekordhøy bruk av oljepenger, i en situasjon der oljeinntektene går kraftig ned. Prisfallet er så omfattende og regjeringens ambisjoner så store at Norge i 2016 for første gang vil «ta ut» penger fra Oljefondet.
Lavere skattesatser på alminnelig inntekt fører til at verdien av rentefradrag faller. Det er muligens ikke en tilsiktet virkning av regjeringens forslag. Likevel gir det et lite bidrag til en høyst påkrevet nedkjøling av boligmarkedet, selv om reduksjon i fradraget for gjeldsrenter nok ikke trekker mange velgere.