Fredsprisen til den tunisiske dialogkvartetten kom som en overraskelse, men oppfyller klart kravene i Alfred Nobels testamente. Pristildelingen bør stimulere makthavere og opposisjonelle i andre land.

Under sin nye leder Kaci Kullmann Five har Nobelkomiteen foretatt et helt ukontroversielt valg. Måten dialogkvartetten har fungert på, føyer seg godt inn under definisjonen fredskongress, som er ett av tre kriterier for tildeling av verdens mest prestisjetunge pris. Årets tildeling svekker ikke prestisjen, og reaksjonene har vært svært positive.

Den arabiske våren startet i Tunisia i januar 2011 etter at gateselgeren Mohamed Bouazizi satte fyr på seg selv. Han følte seg trakassert av myndighetene i diktaturet. Jasminrevolusjonen endte med at diktatoren måtte gå av. Men tiden etter opprøret var preget av politisk uro og økonomisk tilbakegang, og landet stod på randen av borgerkrig.

I denne situasjonen var det at fire organisasjoner sommeren 2013 gikk sammen og dannet Kvartetten for dialog. Kvartetten utøvde «med stor moralsk autoritet sin rolle som mekler og pådriver til fordel for en fredelig og demokratisk utvikling i Tunisia,» heter det i Nobelkomiteens begrunnelse.

Landet har takket være Dialogkvartettens fredelige bidrag i dag et demokratisk styresett. Selv om Tunisia fortsatt har store utfordringer, har den arabiske våren vært mest vellykket der. I en region der voldelige, islamistiske grupperinger bidrar til krig og store lidelser for sivilbefolkningen, har dialogarbeidet i Tunisia vist at det er mulig å få islamister og andre grupper til å samarbeide på fredelig vis.

Det er viktig å legge merke til at den fredelige utviklingen i Tunisia kommer som et resultat av arbeidet til brede, folkelige organisasjoner internt i landet. Freden og demokratiet er vokst frem etter indre prosesser, og har dermed en stor grad av robusthet.

Tysklands kansler Angela Merkel var på forhånd en av favorittene til å vinne årets fredspris for sin forbilledlige innsats for å ta imot flyktningene som siden i sommer har strømmet inn i Europa. Det hadde også vært en populær, fortjent og symboltung tildeling. Men krisen er ennå ikke over, og Merkel vil være en utmerket kandidat også neste år.

Nobelkomiteen har gjort et godt valg og gitt prisen til en gruppe som er et forbilde for andre, ikke minst i Midtøsten og Nord-Afrika.