Ja, Norge er en klimaversting. Nei, Norge er ikke en klimaversting! Forvirret? Ikke så rart, siden begge deler er riktig.
Klimadebatten handler egentlig om to ting: Det ene er tall og fakta om klimaet og hva som er kilder for klimaforurensning. Det andre er ulike tiltak som skal få ned klimautslippene for å hindre at vi ødelegger livsbetingelsene på kloden.
Klima er vanskelig fordi det er så ubegripelig mange tall, synsvinkler og perspektiver og fordi det på mange punkter er grunnleggende uenighet om tiltak er godt eller dårlig for klimaet. Det blir enda vanskeligere når vi tar med at det er ekstremt vanskelig å gjennomføre noen av klimatiltakene, enten fordi teknologien ikke finnes, eller fordi det krever omfattende adferdsendring.
Er Norge en klimaversting eller er vi ikke? Det kommer an på hvilke tall som legges til grunn. Energibruk er den viktigste kilden til klimautslipp. Hvis produsert energi i Norge måles per nordmann, er Norge utvilsomt en av de verste utslipperne i verden. Årsaken er produksjonen av olje og gass. Riktignok utgjør den norske petroleumsutvinningen en ørliten del av verdens samlede energiforbruk, men per hode er det bare en del oljeland langs Persiabukta som er verre enn oss.
Det er derimot ikke den eneste måten å måle energibruk på. Hvis vi legger til grunn energi som forbrukes her i Norge, blir bildet straks et helt annet. Da er Norge blant de beste i verden, fordi 66 prosent av energien vi bruker her i landet er ikke-forurensende og fornybar vannkraft.
Seiler klimatiltak under falskt flagg? Det er en del symbolpolitikk som kompliserer debatten, men det er også tiltak og virkemidler der det er faglig og politisk uenighet om det er gode klimatiltak eller ikke. Dragkampen om vindkraft på Fosen er et godt eksempel. Tilhengerne av vindkraftproduksjon mener det er et godt klimatiltak fordi det vil redusere bruken av kullkraft andre steder i Europa. Motstanderne mener klimagevinsten ikke lar seg dokumentere. Klimaverdien ved elektriske biler og hydrogenbiler har tilsvarende plusser og minuser. Den frittalende oljegründeren og klimaskeptikeren Erik Haugane har pekt på at økologisk dyrket mat har et tvilsomt klimaavtrykk. Det avvises som tull og tøys av Trondheims ferske varaordfører Hilde Opoku (MDG).
Hvem skal vi tro på? Hvilke opplysninger skal vi legge vekt på? Hvilke kan vi se bort fra? Hva teller mye og hva teller lite?
Det er ikke rart at overgangen til et grønnere samfunn er krevende.