Det er fullt tillatt å være kritisk til norsk flyktningpolitikk. Men debatten må føres med verbale midler, ikke brann og hærverk.
I helgen ble Hegratunet i Stjørdal utsatt for hærverk. Den tidligere eldreinstitusjonen står tom og er til salgs, og den blir trolig mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Hærverket blir satt i forbindelse med muligheten for at stedet blir asylmottak. Det er en hypotese politiet arbeider ut fra i sin etterforksning.
«Folk oppi her vil ikke ha flyktninger hit», sa en av naboene Adresseavisen snakket med søndag. I mange bygdelag og i små og store byer strøk er dette en holdning mange har. Strømmen av asylsøkere er nå så overveldende at det skaper mye utrygghet. Hva vil skje med bygda mi hvis det kommer et stort antall mennesker med en annen kultur og bakgrunn enn vår egen? Slik tenker mange, og det er en frykt som både utlendingsmyndighetene og politikerne må ta alvorlig.
Dersom politiets etterforskning av helgens episode på Hegratunet viser en sammenheng med planene om et asylmottak, er det ikke overraskende. I Sverige og andre europeiske land som tar imot et stort antall asylsøkere, har det vært en rekke branner og branntilløp ved både planlagte og eksisterende asylmottak de siste månedene.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) frykter tilsvarende angrep også på norske asylmottak. Ifølge TV2 appaluderer norske innvandringsmotstandere brannene på Facebook. Redaktøren av nettstedet Vepsen, Tor Bach, overvåker høyreekstreme nettsider. Han sier til NTB at det daglig legges ut oppfordringer om å skyte asylsøkere og brenne ned mottak. PST følger nå nøye med på hva som foregår rundt mottakene rundt omkring i landet.
Vi må innse at man verken trenger å være rasist eller høyreekstrem for å ha blandede følelser overfor det som nå foregår både i vårt eget land og ute i Europa. Sist uke kom det 2.452 nye asylsøkere til Norge. Det er ny rekord. Hvordan skal vi kunne ta imot alle disse menneskenee på en verdig måte? Det stadig flere spør seg om, er hvorvidt denne sterke pågangen av mennesker som ønsker opphold i vårt land, vil true det velferdssamfunnet vi har bygget opp over lang tid. Det er et legitimt spørsmål.
Vi vet ikke om dagens sterke asyltilstrømning vil bli den nye normalen, eller om den bare er forbigående. Uansett kreves det informasjon og åpenhet om alle sider ved problematikken. Først og fremst kreves det solid lederskap fra landets politiske ledere.