De grufulle terrorangrepene i Paris fredag kveld kan lett skape en følelse av maktesløshet i våre åpne, sårbare demokratiske samfunn. Bare sammen kan vi bekjempe islamistisk terror.
Terroristene slo til mot hjertet av Europa, i landet hvor idealene om frihet, likhet og brorskap ble født. Det er idealer som står terrororganisasjonen Den islamske stat (IS) fjernt. De har tatt på seg ansvaret for aksjonen som til nå har krevd 132 uskyldige menneskers liv. Med ekstrem vold går de til angrep på mennesker som tenker og tror annerledes enn dem selv. Det er et menneskesyn vi må kjempe imot med de midler vi har innenfor demokratiets rammer.
President Francois Hollande sa fredag kveld at anslaget er en krigserklæring mot Frankrike. Det er også en krigserklæring mot hele den frie verden og de verdier våre samfunn er tuftet på. Det er liten tvil om at Frankrike kommer til å slå tilbake mot IS på de fronter der det er mulig. Det er på hjemmebane, der kampen mot radikalisering vil bli skjerpet. Frankrike er det landet i Europa som har den største gruppen fremmedkrigere som har sluttet seg til IS i Syria. Hollande mener unntakstilstanden som ble innført fredag kveld bør vare i tre måneder. Det åpner for intensiv jakt på medsammensvorne og sympatisører av terroristene, for streng grensekontroll og for utvidede fullmakter til politiet.
Frankrike deltar i koalisjonen som kjemper mot IS i Syria og Irak. Franske krigsfly blir brukt i bombetokter mot IS-mål, og det er all grunn til å vente at denne innsatsen vil bli forsterket i tiden som kommer. I tillegg til terroristenes generelle mål om å skape frykt, kom terrorangrepet i Paris som et svar på Frankrikes engasjement i krigen mot IS. Russisk engasjement mot IS på president Assads side, er på samme måte trolig bakgrunnen for eksplosjonen i det russiske passasjerflyet som nylig falt ned over Egypt.
I helgen kom en rekke av verdens ledere med dypfølte kondolanser og støtteerklæringer til Frankrike. Med angrepet mot Paris er krigen i Syria for alvor kommet til Europa. Vi ser at IS stadig oftere retter sine aksjoner mot mål utenfor området der de vil opprette sin islamske stat. Dette krever at verdens ledere ikke bare kommer med sympatierklæringer, men faktisk gjør noe aktivt for å løse krisen i Syria. Det er sådd et lite håp om at helgens brutale anslag kan føre til et vendepunkt i kampen mot IS og for en våpenhvile i Syria, da USAs president Barack Obama og Russlands president Vladimir Putin møttes til en samtale under G20-møtet i Tyrkia. I fem år har verdenssamfunnet stått som handlingslammede vitner til borgerkrigen i Syria. Det er mer enn lenge nok.
Terrorangrepet kommer i et Europa preget av asyl- og flyktningkrisen. Opplysninger om at minst en av de to identifiserte terroristene hadde syrisk pass, og at han trolig kom som asylsøker inn i EU via Hellas, har skaket opp mange europeere. Også her i landet har det skapt frykt for at IS-terrorister skal komme til landet som asylsøkere. Denne frykten kan forsterke innvandringskritiske holdninger i alle landene som tar imot asylsøkerne. For å demme opp for frykten, må europeiske utlendingsmyndigheter og sikkerhetstjenester føre streng kontroll med asylsøkerne, for å hindre at terrorister slipper inn i våre land sammen med vanlige, fredelige asylsøkere og flyktninger.
Terror og flyktningkrise skaper store utfordringer i Europa. Den beste måten å møte utfordringene på, er at demokratiske, frie land står sammen.