De siste ukene har debatten om et sammenslått Trøndelag rast i Nord-Trøndelag. Det mest betente har vært spørsmålet om det skal arrangeres folkeavstemning eller ikke. Trøndelagsutredningen legger ikke opp til folkeavstemning. Den vil at saken skal sendes ut til høring kombinert med en grundig innbyggerundersøkelse. Senterpartiet er svært uenig i dette og har nå engasjert et reklamebyrå til å lage kampanje for en folkeavstemning. - Dette er en viktig sak for nordtrønderne og derfor er ikke dette noe en politisk elite skal avgjøre uten å rådføre seg med folket, uttalte fylkesleder Tomas Iver Hallem (Sp) nylig til Adresseavisen.
Det er beklagelig at spørsmålet om folkeavstemning overskygger saken. En sammenslåing av fylkene er en historisk mulighet for Trøndelag. Det er likevel forståelig at noen er skeptisk til dette, ikke minst i Nord-Trøndelag. Det er nesten alltid slik at utkantene opplever at de har mest å tape i en sammenslåing. Vi er ikke i tvil om at Trøndelag som helhet har mest å vinne på å samle kreftene. Debatten om Trøndelag bør handle om dette, ikke om folkeavstemning. Det er alltid vanskelig å slå ned argumenter mot at folket skal bli hørt. Det er imidlertid verdt å minne om at vi har valgt politikere for at de skal ta slike beslutninger. Det er selve kjernen i vårt representative demokrati. Derfor er det litt spesielt at Senterpartiet omtaler våre fylkespolitikere som en politisk elite. I Nord-Trøndelag var fylkessammenslåing det viktigste temaet i høstens valgkamp.
Kun ved spesielle tilfeller avholdes det folkeavstemninger, og det er ikke åpenbart at dette er et slikt tilfelle. Fylkeskommunen har i dag svært få oppgaver der innbyggerne vil merke store endringer. Driften av de videregående skolene er uavhengig av fylkesgrenser, mens samferdsel og kollektivtrafikk nok vil tjene på å viske ut fylkesgrensene. Tannhelse ligger det allerede forslag om å flytte til kommunene. Samtidig har fylkesgrensene en historisk betydning som gir føringer for hvordan blant annet valgkretser, etater og organisasjoner er inndelt. Derfor er det åpenbart at mange bør engasjere seg i dette spørsmålet.
Den største utfordringen er at man i en folkeavstemning ikke vet hva man stemmer over. Senterpartiet tar utgangspunkt i at fylkeskommunen skal bestå. På Stortinget er det imidlertid et solid politisk flertall for det motsatte. Flertallet støtter en modell med større regioner, mens Høyre og Frp vil avvikle fylkeskommunen. En folkeavstemning er derfor like mye et spørsmål om ja eller nei til et regionalt nivå. Det er en problemstilling som neppe er like enkel å selge, med eller uten reklamebyrå.