For første gang har verden fått en klimaavtale som omfatter alle land.
Det er en meget viktig begivenhet for en verden som blir gradvis varmere og farligere på grunn av menneskeskapte utslipp av karbondioksid (CO2) og andre klimagasser. Beslutningen i Paris lørdag er historisk, og vil ha betydning for menneskeheten i mange generasjoner fremover.
Betydningen av avtalen følger ikke først og fremst av tiltakene som er avtalefestet, men av det faktum at verdens ledere for første gang er blitt enige om hva som er målet; at den globale temperaturstigningen må begrenses. Det aller viktigste resultatet fra Paris, står ikke i selve avtalen, men henger nøye sammen med den. Det er de utslippskuttene som 186 land har meldt inn til «dugnadskontoret» FN.
Videre er det et nøkkelpunkt i Parisavtalen – det franske vertskapet insisterte på at den skal hete det – at landene, med noen begrensninger, hvert femte år skal rapportere sine klimamål og sette nye mål som er strengere enn de forrige. Kuttene som er meldt er for små til at de vil begrense temperaturstigningen til togradersmålet. Derfor er forsterkning av klimatiltakene viktig.
Avtalen som ble vedtatt av verdens land lørdag har åpenbare svakheter. Den burde vært mer forpliktende og konkret, og utslipp fra flere områder burde vært omfattet avtalen. Videre er det ikke sammenheng mellom ambisjonen om å begrense temperaturstigningen til 1,5 grad celsius og tiltakene som settes inn. Men verden er ikke ideell. Når alle land må bli enige, er dette det beste som var mulig å oppnå, og resultatet er slett ikke dårlig.
Hvis klimaavtalen blir ratifisert, det vil si godkjent av landenes parlamenter, og hvis verdens land gjør det som står i avtalen, vil det være en god start for å begrense utslippene av klimagasser. Det som også er viktig med dokumentet som er snekret i Paris er det signal som sendes om at klimakrisen er menneskeskapt og at vi må gjøre noe med problemet. Dette er kanskje det aller viktigste utkommet av to uker med tautrekking og diplomati.
Parisavtalen er ikke bare et dokument for parlamenter og regjeringssjefer, men også for avgjørelser i styrerom og rundt kjøkkenbord. Avtalen løfter ikke ansvaret fra skuldrene for hver enkelt av oss. Behovet for å kutte utslipp er like presserende i dag som det var da klimatoppmøtet startet for to uker siden. Derimot viser avtalen at klimakrisen er noe alle står i sammen. De fleste vil merke konsekvensene av et klima som endres og alle har ansvar for å bidra til at virkningene begrenses.
Det er flere grunner til å nå se noe lysere på klimaproblemene. Teknologi alene redder ikke klimaet, men vil spille en svært viktig rolle også i årene som kommer. Det virkelig nye som har skjedd de siste månedene, ukene og dagene er at stadig flere i næringslivet rører på seg. Store aktører i finansnæringen står frem og hevder at det nå er større muligheter i fornybar energi, klimateknologi og andre klimavennlige virksomheter, enn i olje og kull. Hvis finansnæringen snur seg, kan det bli like viktig som teknologi og Parisavtalen. Helgens vedtak kan bli det signalet som får enda flere næringsdrivende til å vurdere situasjonen på nytt. Nå handler ikke klimaspørsmål bare om å gjøre de gode valgene, men også om det som gir størst avkastning.
Paris 2015, et 31 sider langt dokument og signaturen til forhandlere fra 195 land pluss EU, kan være et historisk klimaskift.