Året som snart er omme har mer enn noe annet vært preget av terror, krig og uro i Midtøsten og flyktningstrøm. Dette har skapt uro og engstelse i store deler av befolkningen. Det må våre politikere ta på alvor.

Terroren i Paris som den ekstreme islamistgruppen IS stod bak, gjorde at frykten for nye angrep ble forsterket. Behovet for å gjenopprette trygghetsfølelsen har blant annet ført til krav om mer overvåking. Følelsen av at ingen kan føle seg helt trygge, uansett hvor i verden man bor, gir grunnlag for både avmakt og skepsis mot fremmede.

Slike følelser flyter delvis sammen med inntrykkene av den store migrasjonen til Europa dette siste året. Fra sensommeren begynte også vi her i Norge å merke virkningene av flyktningstrømmen. Bilder av desperate mennesker i overfylte gummibåter på vei over Middelhavet har preget nyhetsbildet, sammen med endeløse flokker av flyktninger på vei mot europeiske grenseområder.

Tilsammen har nesten 31000 asylsøkere kommet til Norge i løpet av 2015. Aldri har vi opplevd en så sterk pågang av mennesker som har søkt trygghet hos oss. Det har satt hele vårt mottaksapparat på store prøvelser. I det store og hele har myndighetene klart utfordringene bra. Det er opprettet mottak i stort tempo, og et stort antall kommuner stiller opp for å bosette asylsøkere som får opphold.

Etterhvert som omfanget av tilstrømningen har gått opp for oss, har stemningen i deler av befolkningen endret seg. Mange føler i dag uro og engstelse over hva krisen vil føre til. Statsminister Erna Solberg fortalte i Adresseavisen lille julaften om de hundrevis av brevene hun har mottatt fra vanlige nordmenn. Her forteller folk om sin frykt, sitt hat og sin uro over flyktningkrisen. Mange er redd for at mennesker med en annen kultur og religion enn vår egen vil endre vårt samfunn. Andre frykter at kostnadene til å ta imot asylsøkerne skal redusere vår egen velferd.

Dette er tanker og følelser politikerne må møte med åpenhet og ærlighet, ikke med bagatellisering eller flåseri om «godhetstyranniet». Solberg peker på det positive i at så mange gjør en stor frivillig innsats. Statsministeren er realistisk og klok når hun sier at det ikke er mangel på kunnskap, men på kjennskap som skaper frykt.

Etter den hektiske mottaksfasen, skal de som får opphold, integreres i samfunnet. Det blir den virkelig store prøven for myndighetene og hele befolkningen.