Terror og frykt har forandret vestlige samfunn mer enn vi liker å innrømme.

En mann i Nice leser utgaven av Charlie Hebdo som ble utgitt denne uken. Gud med blod på hendene og en automatrifle over skulderen preger forsiden av satiremagasinet ett år etter at det ble rammet av et terrorangrep. Forsideteksten er: «Ett år har gått. Drapsmannen er fortsatt på frifot». Foto: ERIC GAILLARD, Reuters

I dag er det ett år siden angrepet mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo. Terroraksjonen i Paris krevde 12 menneskeliv, og ytterligere fem ble drept i dagene som fulgte. I november ble 130 mennesker myrdet i nye terroraksjoner i den franske hovedstaden. Heldigvis blir likevel ikke mange drept eller skadet i vår verdensdel når det skjer plutselige angrep på overraskende mål, men terrorangrep er dagens orden i mange andre land.

Det er et vanlig utsagn at terror ikke skal ødelegge oss, det skal ikke forandre samfunnet. Det er en god målsetting, men den er dessverre sjelden riktig. Sannheten er at terroraksjoner har forandret vestlige samfunn på mange måter. Tillit erstattes av kontroll, åpenhet med lukkethet og frihet utøves under overvåkning. I tillegg er ytringsfriheten under sterkt press.

Terrorangrepene i USA 11. september 2001 skapte en industri der flypassasjerer er blitt gjenstand for en fysisk kontroll som vi i dag ser på som selvsagt, men som for 15 år siden var nærmest uhørt. Kontrollregimer har vunnet terreng på bekostning av tillit. Fremtredende politikere har fått barrierer mellom seg og velgerne de er satt til å tjene. På en rekke andre områder er det innført sikkerhetstiltak som har til hensikt å forebygge terrorangrep, ikke bare mindre alvorlig kriminalitet. Der åpenhet før var selvsagt, er den erstattet med lukkethet. Frihet fra overvåkning er en av de viktigste verdiene i et liberalt, åpent samfunn. Med henvisning til at effektiv overvåkning kan forebygge terror, har samfunnet godtatt overvåkningstiltak som innskrenker friheten.

Vebjørn Selbekk, redaktør og omstridt samfunnsdebattant, skriver i en bok som utgis i dag, at han frykter at terrorhandlingene i 2015 skal få langsiktige skadevirkninger. Det er en godt begrunnet frykt, særlig når han ser det i sammenheng med ytringsfrihet. Selbekk peker på at selvsensur sniker seg inn. Han skriver videre at uttrykket ytringsansvar er «som et ekko fra argumenter tidligere tiders makthavere, religiøse autoriteter, sensurmyndigheter eller smakspoliti har brukt.» Ytringsfrihet, som er grunnmuren i demokratiet, har fått vanskeligere kår som følge av terroren. Det er et faktum som bør bekymre langt flere enn redaktører, samfunnsdebattanter og kunstnere.

Terror har til hensikt å skape frykt. Slik sett var angrepene i 2015 svært vellykket, sett fra terroristenes ståsted og med deres avskyelige menneskesyn.