Sivile som ikke har rømt fra borgerkrigen i Syria, trenger det lille som finnes av håp.
USAs utenriksminister og Russlands statsminister er blant toppolitikere som står bak avtalen som kanskje signaliserer at borgerkrigen i Syria går mot en ende. Ifølge dokumentet skal kamphandlinger stanses fra fredag 19. februar. Det skal ikke legges for mye i signalene fra sikkerhetskonferansen i München. For det første skal avtalen godkjennes og etterleves av partene i borgerkrigen. For det andre er det viktige aktører som ikke er omfattet av avtalen. Det gjelder IS og andre parter som betraktes som terrororganisasjoner.
Likevel; det er første gang i den snart fem år lange borgerkrigen i Syria det kommer signaler om at det kan være håp om at våpnene legges ned. Det i seg selv er så viktig at de krigførende partene nå bør strekke seg svært langt. Som i alle kriger er sivilbefolkningen de største taperne. Minst en kvart million mennesker er drept og millioner er drevet på flukt. Det som er mest akutt akkurat nå, er at om lag 450000 mennesker i flere byer er beleiret av en eller flere av de krigførende partene. Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland skal lede en arbeidsgruppe som skal sørge for at beleirede syrere får nødhjelp.
Det er en krigsforbrytelse å sulte ut sivile og bruke dem som gisler. Det har til nå ikke hindret regjeringsstyrker og opprørere fra å gjøre nettopp det. For veldig mange syrere er situasjonen blitt enda verre på grunn av den russiske bombingen av sivile mål, til støtte for Bashar al-Assads regime. Russlands bombing av Aleppo er årsak til at fredssamtaler brøt sammen for en uke siden.
Russlands roller i konflikten gjør det vanskelig å tro at lidelsene i Syria nærmer seg slutten. På den ene side er Russland regimets viktigste militære støttespiller. På den annen side er det svært positivt og viktig når Russland tilsynelatende står side om side med USA og Vesten for å få til våpenhvile. Det er likevel ikke til å unngå at Russlands innsats i Syria vil bli vurdert ut fra hva de gjør i en annen dødelig og utmattende konflikt, nemlig krigen i Ukraina. I Ukraina sier Russland én ting og gjør noe helt annet. Landet holder liv i en krig som tar liv og som sørger for at den tidligere sovjetrepublikken holdes nede politisk og økonomisk.
Håpet som er skapt i Syria er svært skjørt, og fortsatt er det lettere å se for seg at krigen skal fortsette enn at det kan bli fred. Men det ligger stor kraft i håp. Det er Syrias mulighet akkurat nå.