Én ting skal Raymond Johansen ha: Helt frivillig gir han Oslo-arrogansen et ansikt.
Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) har i et intervju med VG fyrt seg opp over regjeringen og Venstre som vil flytte noen hundre statlige arbeidsplasser ut av Oslo. -Dette er nedrakking av Oslo. Familier kommer til å måtte selge sine hus, flytte eller finne ny jobb, sier den sårede byrådslederen.
LES OGSÅ: VGs intervju med Raymond Johansen
Her kunne vi holdt et foredrag for Johansen om maktforholdene i Norge sett fra utsiden av ring 3 i Oslo. Vi nøyer oss i stedet med å ønske ham god bedring. Det er ikke et vakkert syn når den fremste politikeren i landets hovedstad og største by står frem på dette viset. Raymond Johansen syter og klager for at noen få av de om lag 50000 statlige arbeidsplassene i hovedstaden skal flyttes til andre steder i landet.
LES OGSÅ: Slik skal distriktene reddes
Hvor er Raymond Johansens stemme når Oslo hvert eneste år får mange hundre nye statlige arbeidsplasser? Hadde vi registrert at byrådslederen heiser flagget og jubler i begeistring hver gang Oslo får enda flere statlige byråkratstillinger, hadde det i det minste vært en slags logikk i hans synspunkt. Når så ikke er tilfelle, blir han et symbol på en Oslo-arroganse som ikke er så lett å få øye på hvis man har sin daglige gange i rådhuset i Oslo.
LES OGSÅ: Sp beskylder regjeringen for feilinformasjon
På ett område skal vi gi Raymond Johansen rett: De enkeltpersoner som må flytte eller finne seg ny jobb fortjener sympati. Utflyttingen av ni statlige tilsyn for noen år tilbake viste at svært få ble med på flyttelasset ut av Oslo. Når det er sagt, er det likevel ikke til å komme bort fra at statsansatte i Oslo som gruppe er bedre stilt enn de aller fleste. Selv om jobben deres flytter, er det i hovedstaden alltid stort behov for høyt utdannet arbeidskraft.
LES OGSÅ: 1.200 arbeidsplasser aktuelle for utflytting fra Oslo
Byrådslederen gir uttrykk for en sterk mistillit til at samfunnets fellesoppgaver kan løses noe annet sted enn i hovedstaden.
Raymond Johansens syting ville vært komisk, hadde det ikke vært for at en slik idé har så sterkt gjennomslag.