For at det skal komme noe godt ut av striden om storhall på Nidarø, må politikerne lære av sine feil.
Bystyret sa tirsdag ja til detaljreguleringen av en av de mest omstridte byggesakene i Trondheim gjennom tidene. Dermed blir anlegget nederst på Øya kraftig utvidet, slik at det blant annet kan ta imot store idretts- og kulturarrangement.
Når vedtakene nå er gjort, bør flertallet i Nidarø-saken, med ordfører Rita Ottervik (Ap) og hennes partifeller i spissen, tenke gjennom hvorfor det ble en svært omstridt sak. Det er årsaker til at det ble et enormt folkelig engasjement, at flertallsalliansen sprakk og at Ap kom i mindretall i opinionen.
Den viktigste årsaken til motstanden er at formannskapet på et tidlig stadium tok en beslutning om at det ikke skulle vurderes alternativer til Nidarø. Det ble bestemt for å spare tid, og muligens i tro på at saken ville gå glatt gjennom. Slik gikk det ikke, og det skulle vise seg at mangelen på alternativer til Nidarø var et helt avgjørende problem.
De sterke protestene førte i fjor til at det likevel skulle vurderes alternativer, men da var det for sent. Siden Brattøra, Sorgenfri og Sluppen ikke var vurdert fra starten, var de heller ikke reelle alternativer. Når Trondheim skal få en storhall, blir det derfor på et sted som er bortimot uegnet.
Nidarøsaken er et eksempel på dårlig prosess og enda dårligere politisk håndverk. Det var i realiteten avgjort på et tidlig tidspunkt at storhallen skal bygges på Nidarø. Men store saker må behandles grundig. Hjørner kan ikke kuttes fordi man har det travelt for å rekke et par håndballmesterskap.
Trondheim kan komme til å slite med de problematiske sidene ved Nidarøhallen i tiår fremover. Tidsperspektivet i byutvikling er så langt at det er kostbart å forhaste seg. Adresseavisen har en rekke ganger etterlyst mer fart i kommunal saksbehandling. Det skal vi fortsette med når det er behov for det. Men noen ganger gjelder det å skynde seg langsomt.
Nidarø bør bli en lærepenge. Universitetscampus, Nyhavna, Brattøra og andre store byutviklingssaker bør nyte godt av at politikerne ikke velger snarveier.