Adresseavisen mener

Politikerne må tenke nytt om eldreboomen

Saken oppdateres.

Om rundt tjue år vil Trondheim ha dobbelt så mange innbyggere over 80 år som i dag. Det krever vilje til å tenke nytt.

Det er ingen nyhet at andelen eldre øker. Dette er en konsekvens av optimismen og babyboomen som fulgte avslutningen av 2. verdenskrig. Den som leste fødselstallene for 60-70 år siden, måtte forstå at en gang ville disse barna bli gamle. Planleggere og politikere har hatt svært god tid på seg til å forberede seg på de utfordrende sidene ved økningen av andelen eldre. Mye er gjort, mer skal skje, men det begynner å haste.

Høy levealder er faktisk et av de viktigste målene for velferd. At flere lever lenger, er noe av det som gjør Norge til verdens beste land å bo i. Men «eldrebølgen» blir altfor ofte fremstilt som en uunngåelig katastrofe som vil ramme oss alle.

Dagens eldre er friskere og mer selvhjulpne enn tidligere generasjoner. Mange kan bo hjemme til de er langt opp i årene, etter hvert med hjelp fra familie og det offentlige. Andre kan ha behov for heldøgns omsorg. I spennet mellom de friskeste og de svakeste, må det finnes tilbud som er tilpasset mennesker på ulike funksjonsnivå.

Rådmannen arbeider med en behovsplan frem mot 2035. Trondheim vil trenge 12 - 15 nye institusjoner, og mange gamle bygg må rehabiliteres. Skal den politiske målsettingen om full sykehjemsdekning opprettholdes og med bedre kvalitet, vil det bety store kostnader.

Da rådmannen i fjor høst la frem forslag til handlings- og økonomiplan frem til 2020, understreket han at den største utfordringen blir å skaffe nok kvalifisert arbeidskraft. Skal kommunen klare det, må eldreomsorgen fremstå som et mer attraktivt arbeidsfelt enn nå. Lav bemanning, dårlig ledelse og skyhøyt sykefravær preger bildet.

Det blir for snevert når politikerne automatisk viser til institusjoner som svar på utfordringene. Vi trenger tiltak over et vidt spekter. Vi må ikke være redde for å ta i bruk velferdsteknologi og prøve nye arbeidsformer. Politikerne må våge å tenke nytt om samarbeid mellom private og offentlige initiativtakere. De eldre må selv få et ord med i laget. En verdig alderdom betyr også retten til å bli hørt.

Gikk du glipp av disse?