Bystyrepolitikerne i Trondheim har tatt på seg et viktig oppdrag. De har gode ordninger for å bli kjøpt fri fra jobben, slik at de kan drive politikk.

De kjenner møteplanen ett år frem i tid og kan planlegge etter det. Likevel melder svært mange av dem forfall til mange møter.

På bystyremøtet denne måneden meldte 15 av de 67 medlemmene forfall. På møtet i oktober var det 22 av dem som gjorde det samme. Årsakene de oppgir er ulike, men fravær på grunn av presserende arbeid er en gjenganger.

Bystyresekretariatet i Trondheim sier til Adresseavisen at forfallet har en tendens til å øke utover i valgperioden. Like etter et valg er det få faste representanter som melder forfall. Selvsagt kan jobb- og arbeidssituasjonen endre seg for enkelte, men mønsteret gir grunn til å tro at det i like stor grad handler om sviktende motivasjon når den politiske hverdagen kommer snikende noen år inn i valgperioden.

Når man stiller til valg og blir innvalgt til det høyeste politiske organet i lokalpolitikken, inngår man samtidig en avtale med sine velgere. Det er en oppgave som forplikter og som betyr at man er villig til å sette sin vanlige jobb litt til side når det kreves. Presserende arbeid kan vi alle oppleve til tider, men i de fleste tilfeller er det mulig å planlegge og tilrettelegge for å møte i bystyret en gang i måneden. Det er ikke slik at møtene i bystyret kommer overraskende på noen.

Et godt lokaldemokrati med dedikerte og engasjerte politikere er avgjørende for velfungerende lokalsamfunn. Tallene viser at altfor mange folkevalgte ikke prioriterer et bystyremøte foran sin sivile jobb en ettermiddag i måneden.

Det sender signaler om at lokalpolitikken ikke er viktig nok. Det holder ikke å bare bli valgt, vi må forlange oppmøte når plikten kaller. Å ringe en vararepresentant når man har det litt travelt på jobben, er en uakseptabel løsning.