Når Jens Stoltenberg denne uken overtar ledelsen av Nato, er det i en meget utfordrende tid for forsvarsalliansen.

Toppmøtet i Nato som innledes i Wales i morgen, omtales som det viktigste som har vært holdt siden Berlinmurens fall. Etter ti år i Afghanistan vender organsiasjonen nå oppmerksomheten hjemover. Det er nok å ta fatt i for den påtroppende generalsekretæren.

Krigen i Afghanistan har vært en stor påkjenning. Nesten 3500 utenlandske soldater er falt, de fleste fra Nato-land. Det militære nærværet har kostet enorme summer, og det har delvis tæret på samholdet mellom landene. Lærdommen fra Afghanistan har også gitt en sterk motvilje mot å involvere alliansen i bakkekrig utenfor eget område. Samtidig har tilstedeværelsen gitt nye erfaringer i samhandling og samordning, både når det gjelder kampinnsats og etterretning.

Nedsiden når innsatsen i det fjerne fjellandet skal oppsummeres, er hva medlemslandene har forsømt på det militære området hjemme. Det omfattende nærværet i Afghanistan har skjedd på bekostning av hjemlig utvikling. Finanskrisen gjorde ikke situasjonen bedre, den tvang mange av medlemslandene til å trappe ned på sine militære budsjetter. Norge er ett av kun seks medlemsland som har vært i stand til å øke forsvarsbudsjettet. I et krigstrett USA er det stor misnøye med de ulike alliertes evne og vilje til å ta en større del av ansvaret for egen sikkerhet.

Mens Nato har vært opptatt på bortebane, er den sikkerhetspolitiske situasjonen hjemme i Europa dramatisk endret. Krigen i Ukraina har skapt en spenning i vår verdensdel som vi ikke har sett etter kommunismens fall og nedleggelsen av Warszawapakten. Tøværet etterpå er nå avløst av det som kan bli begynnelsen på en ny kald krig i Europa. Et ambisiøst Russland ledet av den uberegnelige president Vladimir Putin har foretatt en omfattende modernisering og oppbygging av landets styrker. Dette gir grunn til bekymring særlig hos mange tidligere østblokkland.

Jens Stoltenberg velges formelt til ny generalsekretær på toppmøtet med ledere fra alle de 28 Nato-landene. Han overtar i en tid som krever et styrket politisk og militært samhold i alliansen.