Justisminister Anders Anundsen (Frp) vil sende fengselsfanger til soning i Nederland. Det er et dårlig forslag.

1300 personer står nå i kø for å få sonet sin dom i norske fengsler. Den forrige regjeringen bygde et nytt fengsel, men klarte likevel ikke å redusere soningskøen så det monnet. Den nåværende regjeringen vil «outsource» en del av problemet. Denne uken ble det kjent at regjeringen har forhandlet frem en avtale om å sende 300 fanger til Nederland.

Justisministeren beskriver situasjonen i kriminalomsorgen som kritisk, og sa nylig til TV2 at den var den største proppen i straffesystemet. Vi forstår hans frustrasjon. Rettssamfunnet er avhengig av at straffedømte får sonet sin dom og får komme seg videre i sine liv. Men vi ser mange problemer knyttet til en eksport av fanger til et annet land.

Hvilket lands lover og regler skal benyttes hvis fangen begår ny kriminalitet på permisjon fra fengselet i Nederland? Vil fangen være sikret de samme ordninger og rettigheter som han eller hun ville hatt i fengsel i Norge? Hvordan skal fangen rehabiliteres til et lovlydig liv i det norske samfunnet milevis unna hjemlandet? Og hvordan skal kontakten med familie og nærmiljø utenfor murene opprettholdes når den innsatte er i Nederland? God kontakt med hjemmemiljø er en viktig del av rehabiliteringen.

Stortinget vil sannsynligvis få saken til behandling før jul, og en ordning med soning i Nederland kan være på plass allerede første halvår i 2015 hvos forslaget får flertall. Det største opposisjonspartiet, Arbeiderpartiet, forholder seg avventende til forslaget, men er ikke avvisende. Under den forrige regjeringen ble et tilsvarende opplegg drøftet med Sverige, men svenskene trakk seg fordi de mente det juridiske aspektet ble problematisk.

Utgangspunktet for at denne nødløsningen er kommet opp, er at Kriminalomsorgen ikke har kapasitet nok til å ta unna soningskøen. Den langsiktige løsningen må både være å bygge nye institusjoner og arbeide videre med å prøve ut alternative soningsformer.

Det gir ingen varig løsning av mangelen på soningsplasser å eksportere fanger.