Ebolaepidemien er et tragisk eksempel på hvor urettferdig verden kan være.

I går besøkte ebola-forskeren Charles Arntzen Trondheim og NTNU. Han tror at ebolaepidemien kan stoppes, men det krever både hurtigvirkende medisin, langtidsvirkende vaksiner og bedre helsevesen i Vest-Afrika. Det kommer ikke av seg selv. Skal vi lykkes med å bekjempe ebola, må verdenssamfunnet stille opp på en helt annen måte enn vi har sett så langt.

FN har uttalt at epidemien truer fred og sikkerhet i verden. Over 4000 mennesker er hittil døde av ebolaviruset, og minst 7500 er smittet. De aller fleste bor i Vest-Afrika, hvor antall nye tilfeller dobles hver tredje uke. Ebola har vært kjent siden det første utbruddet i 1976. Likevel kom ikke ebola på den internasjonale dagsordenen på alvor før også personer i vestlige land ble syke. Verdenssamfunnet kom ikke raskt nok på banen for å bekjempe ebola, erkjenner helseminister Bent Høie (H).

Det er et tankekors at vi sannsynligvis ville kommet mye lengre med utvikling av medisin og vaksiner, dersom ebola var en sykdom som hadde oppstått i Vesten. Det dårlige helsevesenet i vestafrikanske land bidrar til at epidemien får spre seg. Til sammenligning står det et imponerende apparat bak den norske ebolasmittede hjelpearbeideren, som i forrige uke ble brakt hjem fra Sierra Leone. 23 spesialtrente sykepleiere og to leger inngår i gruppen som behandler kvinnen. Det er en selvfølge at vi gjør alt vi kan for helsearbeidere som setter liv og helse på spill for å hjelpe andre.

Kontrasten til helsevesenet i Afrika er likevel grell. Ebolarammede Liberia har bare 200 leger på fire millioner innbyggere. De mangler engangshansker og annet elementært utstyr. Nå streiker helsearbeidere i Liberia i protest mot lav lønn og dårlige arbeidsforhold. Mange har ikke engang fått utbetalt lønn. De samme helsearbeiderne betaler en høy pris. Ifølge NRK er 201 helsearbeidere i Liberia registrert smittet, 95 er allerede døde. Penger og utstyr er viktig, men de rammede landene trenger også flere kvalifiserte helsearbeidere.

Vesten har ikke mer tid å miste. Men den lange løsningen ligger i å bedre Afrikas økonomi, utdanning og helsevesen.