Straffelovens bestemmelser om forvaringsdom er moden for revurdering.
Torsdag avgjorde Høyesterett at Nokas-ranerne Metkel Betew (35) og Kjell A. Schumann (48) skal løslates på prøve. De to var de eneste ranerne som fikk en tidsubestemt forvaringsdom, som anses som en strengere straff enn tidsbegrenset fengselsstraff.
Etter å ha gått hele veien i rettssystemet, ble Betew og Schumann idømt 16 års forvaring med en minstetid på 10 år. Det innebærer at de kan begjære seg prøveløslatt etter ti års soning. Det har begge gjort, og etter den samme veien helt til topps i domstolene, kan begge om kort tid vandre ut av fengsel til en friere tilværelse.
Det er særlig løslatelsen av Schumann vi finner problematisk. Først da Nokas-saken ble ankebehandlet i lagmannsretten, tilstod han at det var han som skjøt og drepte politimannen Arne Sigve Klungland under det brutale ranet. Hans fortid som kriminell, faren for gjentagelse og hensynet til samfunnsvernet var begrunnelsen for at han fikk forvaringsdom. Den kan i prinsippet forlenges på ubegrenset tid.
Det er et paradoks og ikke i tråd med lovgivernes intensjon at en forvaringsdømt drapsmann kan spasere ut av fengsel tidligere enn om han hadde fått en tilsvarende lang tidsbestemt fengselsstraff. Hadde Schumann fått lovens strengeste straff for drapet og ranet, 21 år, ville han tidligst kunne blitt løslatt etter 14 års soning.
I sin avgjørelse har Høyesterett selvfølgelig forholdt seg til loven slik den er formulert. Men dommerne har diskutert det problematiske i at en forvaringsdom, som i prinsippet skal være den strengeste straff man kan idømme, i praksis kan bli mildere enn en «vanlig» fengselsstraff. Høyesterett har vurdert at det ikke er noen nærliggende fare for at Schumann skal begå nye straffbare handlinger. Også dette punktet i vilkårene for prøveløslatese for forvaringsdømte er problematisk. Kan det tenkes at hans fremgang også kan tolkes som en tilpasning til livet i forvaringsanstalt, men ikke til et liv i frihet?
Justisminister Anders Anundsen (Frp) vil nå vurdere et lovforslag der minstetiden for forvaringsdømte forlenges til 14 år. Vi støtter et slikt forslag. En forlengelse vil være mer i tråd med det øvrige straffenivået for drap og med den allmenne rettsfølesen.