Mørke, vold og hat er fortid, og dessverre også den mest sannsynlige fremtid, i Midtøstens aller vanskeligste konflikt.
I de fleste konflikter er det som regel strimer av lys som gir håp om at vold vil bli avløst av samtaler, fred og forsoning. I konflikten mellom israelere og palestinere er det i øyeblikket ikke mulig å se et eneste lyspunkt. Alle fredsforsøk har løpt ut i sanden og sporene er visket ut av krigføring, bomber, raketter, drap, terroraksjoner, bortføringer, trusler, gjengjeldelser og hatske beskyldninger.
Det stilles ekstra høye krav til lederskap for å kunne bryte en voldsspiral. Dessverre er det ingen av partene i konflikten som i øyeblikket er representert av ledere som står opp mot volden. Tvertimot nører de heller opp under motsetningene. Hamas, som har makten på Gaza, gjør det ikke enklere for seg selv og innbyggerne på den lille landstripen, når ledelsen i organisasjonen hyller tirsdagens terroraksjon som «en heroisk handling».
På motsatt side er det dessverre en forutsigbar reaksjon når Israels statsminister, Benjamin Netanyahu varsler «full gjengjeldelse» for drapene i synagogen i Jerusalem. Det er all grunn til å vente at gjengjeldelsen kommer. Uansett hvor mange som måtte bli drept, vil det ikke være en løsning, men en ytterligere opptrapping. Gjengjeldelser vil bli besvart med nye gjengjeldelser. Hvis det blir et nytt opprør - en intifada - er det eneste sikre resultatet at det blir enda mer lidelse og død.
Angrepet i synagogen er avskyelig, akkurat som Israels bombing av Gaza, og knivdrap på åpen gate også er det. Men det er også et faktum at mye av den tilspissede situasjonen skyldes at Israel gradvis gjør det vanskeligere å være palestiner i de omstridte områdene i Jerusalem og på Vestbredden.
Glimt av håp, en mulig vei til fred, kan likevel dukke opp når man minst venter det. Det kunne skje hvis for eksempel Hamas mot formodning snur og anerkjenner Israel. På den annen siden er det minste som må kreves av Israel å legge bort det farlige forslaget om å gjøre Israel til en jødisk stat, og at det blir slutt på jødiske bosettinger på palestinsk land.
En uventet positiv utvikling er i øyeblikket det eneste, syltynne håpet i striden mellom jøder og palstinere.