Det er vanskelig å få øye på et felles borgerlig prosjekt i statsbudsjettet. Inntrykket er at Venstre og KrFs viktigste oppgave er å moderere regjeringen.

Etter lange og krevende forhandlinger, var reaksjonene på statsbudsjettet forutsigbare. Det er tydelig at alle fire partier har fått sitt, både av seire og nederlag. Venstre og KrF gleder seg over at budsjettet er blitt varmere og grønnere. Det skulle ikke mye til. Regjeringens opprinnelige budsjett hadde en overraskende svak klimaprofil. Mye er rettet opp og omleggingen av skatte- og avgiftssystemet er et viktig skritt i riktig retning. Satsingen på hybridbiler og biodrivstoff overskygges likevel av at bensinavgiften fryses. Klimapolitikken preges av at partiene spriker i alle retninger.

Budsjettet er blitt kritisert for å ha en svak sosial profil. Det kontroversielle kuttet i barnetillegget til uføre viser hvor vanskelig det er å få gode diskusjoner om arbeidslinjen. Det er bred enighet om at det skal være mer lønnsomt å jobbe enn å leve på trygd, men der stopper enigheten. Det ser likevel ut til at regjeringen har funnet kompromisser som tar større hensyn til de svakeste. Det styrker også budsjettet at én prosent av BNP fortsatt skal brukes til bistand, noe som burde være en selvfølge.

Ikke uventet er også formuesskatten blitt moderert. Kombinert med økt minstefradrag mildnes inntrykket av et budsjett som tar fra de fattige og gir til de rike. Skattelettelser skulle være regjeringens vinnersak, men møtte skarp kritikk fra både samarbeidspartier og økonomieksperter. Godt hjulpet av dårlige meningsmålinger innså også regjeringen at de ikke kunne leve med den foreslåtte innretningen på skatteprofilen. I Norge er ikke skattelettelser til de rike noen vinnersak.

Mange av de kontroversielle enkeltforslagene i budsjettet er strøket. Kuttene i pressestøtten er reversert, momsfritaket på netthandel er redusert og «Den kulturelle spaserstokken» består. Kulturminister Thorhild Widvey (H) må se på at en rekke av hennes forslag er strøket av KrF og Venstre. Regjeringen er tydelig skuffet over at de gode sakene i budsjettet har fått lite oppmerksomhet, som satsingen på samferdsel og justis. Samlet sett bør budsjettet være et kompromiss til å leve med, for alle fire partier.

Budsjettet er blitt bedre, men de borgerlige partiene klarer ikke å overbevise om at de står samlet om et felles prosjekt.