Det meste gikk galt da Leangen plasthall ble reist. Slik kan det gå når politisk prestisje styrer et prosjekt.

I en rapport fra revisjonen i Trondheim kommune får hele prosessen med plasthallen på Leangen knusende kritikk. Utredningsarbeidet var mangelfullt, politikerne har hatt for dårlig informasjon om prosjektet og det er begått ulovligheter i forhold til kommunens anbuds- og anskaffelsesreglement.

Plasthallen oppfyller heller ikke energikrav, den er svært dyr i drift, og den er ikke godkjent av byggesaksmyndighetene. Håndballhallen har vesentlige mangler, og den er til alt overmål blitt vesentlig dyrere enn det som opprinnelig var bevilget. Hallen er ennå ikke fullfinansiert.

Revisjonen retter sin kritikk mot rådmannen, som har hatt ansvaret for å gjennomføre prosjektet. Ordfører Rita Ottervik (Ap) sier til Adresseavisen at kommunen ikke har fått den kvaliteten de hadde bestilt. Men hun innrømmer også at det ble lagt et betydelig politisk press på administrasjonen for å få plasthallen ferdig. Håndballkretsens sterke ønske om flere håndballbaner ble besvart da flertallet i bystyret høsten 2010 vedtok å bygge en ny storhall. Den ble tatt i bruk i begynnelsen av september 2011. Det var meget beleilig for det rødgrønne flertallet rett før kommunevalget.

Kontrollkomiteen skal mandag behandle rapporten. Den vil neppe få noe annet etterspill enn kritikk mot administrasjonen og politikerne som presset frem hallen. Men fadesen på Leangen bør være en lærepenge for politikere som mer enn gjerne bruker slike prosjekter på sine «skrytelister» i en valgkamp. Plasthallen full av mangler er ikke det eneste eksemplet på dette.

I Namsos slikker lokalpolitikerne sine sår etter at regjeringen fjernet nesten all statsstøtten til Rock City. Også det startet som et prestisjeprosjekt kjørt frem av lokal- og rikspolitikere med daværende kulturminister Trond Giske (Ap) i spissen. Og vi husker Rockheim som ble åpnet med storslått feiring før bygget var ferdig. Det måtte skje før valget. Vi skjønner at politikere i en valgkamp har et legitimt behov for å vise evne til å oppnå populære resultater. Men som i tilfellet Leangen kan det gå for fort.

Politikerne må ta ansvaret for å få rettet opp alt som gikk galt.