Grensene i polarhavet flyttes ikke over natten. Men nå flytter regjeringen iskanten lenger nord.

Det var i utgangspunktet bred politisk enighet om å verne de sårbare områdene nær polarisen. Men i går skaffet regjeringen seg en ny isfront, ikke bare i nord, men også mot samarbeidspartiene i Stortinget, mot miljøbevegelsen, venstresiden og noen forskningsmiljøer. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) satte i går en ny strek på kartet som skal regulere hvor langt nord det kan åpnes for olje- og gassvirksomhet.

Dermed vil iskanten gå nord for samtlige blokker regjeringen vil utlyse om kort tid, trolig denne uken. Mange av dem er meget kontroversielle, også i fagetatene. Miljødirektoratet i Trondheim vil utsette 28 av blokkene, fordi de mener grensen ikke er godt nok definert. Samlet vil olje- og energiminister Tord Lien (Frp) åpne 61 nye blokker, de aller fleste i nordishavet.

Det er ikke oljeministeren, men klimaministeren som ber om at grensene for polarisen flyttes nordover. Klimaministeren, som er satt til å få ned utslippene, bereder grunnen for økt oljevirksomhet. Det synes paradoksalt, men kan kanskje også kalles realpolitikk. Når mer av isen blir borte, åpner det seg nye havområder, med en sokkel oljebransjen anser som meget interessant.

Klimaministeren understreket i går at iskanten ikke er en politisk satt grense. Polarinstituttet og Oljedirektoratet har gått god for den nye iskanten, som bygger på nye data, i motsetning til grunnlaget for gjeldende forvaltningsplan fra 2011.

Realpolitisk kan regjeringens planer være fornuftige. Økonomien kan trenge den stimulansen mer oljevirksomhet kan gi. Men regjeringen skal også ivareta klima, miljø og en bærekraftig ressursforvaltning i havet.

Iskantens økologiske mangfold er avgjørende viktig, ikke bare for Barentshavet, men for store deler av norskekystens fiskerier.

Oljeprisen er nesten halvert, i nord mangler nødvendig infrastruktur og det er ekstreme værforhold. Derfor er ikke prosjektene rett rundt hjørnet. Og dersom en katastrofe skulle inntreffe, er både mennesker og miljø i stor fare. Veien frem til å lykkes kan bli like lang som forhandlingene med russerne om en delelinje i Barentshavet. Det tok sin tid.

Klimaministeren har lagt ut på ruskete hav, og møter som fortjent politisk storm.