Det er ikke bare historisk at ytre venstre har vunnet et valg i Hellas. For første gang vil et euroland få en regjering som taler EU midt imot.
Valget i Hellas ga det venstreradikale partiet Syriza en oppslutning på over 36 prosent, og svært nær et rent flertall i parlamentet. I går ble det kjent at Syriza danner regjering med det høyrepopulistiske partiet Uavhengige grekere, utbrytere fra konservative Nytt demokrati. Det eneste som åpenbart forener de to regjeringspartnerne er motstand mot den greske sparepolitikken og kravet om at Hellas må reforhandle sin gjeld til EU.
Bakteppet for valget er sparepolitikken som EU, med Tyskland i front, har pålagt Hellas i bytte mot store kriselån. De siste årene har EU, Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken lånt Hellas 240 milliarder euro. Depresjonen i den greske økonomien er alvorlig og arbeidsledigheten skyhøy. Bedre blir det ikke av at Hellas er preget av korrupsjon og svart økonomi. Det er forståelig at grekerne protesterer, men det er sjelden at protester alene løser alvorlige kriser.
Syrizas valgseier vil sannsynligvis føre til at konflikten mellom Hellas og EU blir ytterligere tilspisset. Det er ventet at Hellas nå vil utfordre den politikken som EU har ført siden eurokrisen brøt ut for fem år siden. EUs oppskrift på hvordan eurokrisen skal håndteres og hvordan euroen skal stabiliseres, står på spill.
I sin seierstale sa Syrizas partileder Alexis Tsipras at Europa kommer til å endre kurs, og at Hellas blir et symbol på dette. Det er all grunn til å følge med på hva som skjer i Spania, Italia, Irland og Portugal. Valget i Hellas kan motivere protestbevegelsene i andre kriserammede euroland.
Situasjonen er slett ikke enkel for EU. Det virker lite sannsynlig at Hellas skal bli i stand til å betjene gjelden sin. Dersom gjelden slettes vil det ikke bare vekke betydelig harme i Nord-Europa, men signaleffekten vil være svært uheldig. Samtidig kan det bli katastrofalt for EU dersom Hellas trekker seg fra eurosamarbeidet. Det er ingen dristig spådom at Hellas vil styres av en urolig allianse. Det blir neppe enklere å finne en farbar vei ut av krisen.
Den største spenningen er likevel knyttet til hvor mye Europa og EUs grunnvoller vil rystes.