Fremveksten av resistente bakterier er en alvorlig trussel mot vår helse. Verdenssamfunnet må handle raskt for å snu utviklingen.

Det er avdekket resistente bakterier på både kyllingfileter og på kalkunkjøtt. Nye og bedre målemetoder har også vist at forekomsten er høy, og dette er noe Mattilsynet ser alvorlig på, heter det i en pressemelding. Foto: Bendiksby, Terje, NTB scanpix

Forekomsten av motstandsdyktige bakterier som antibiotika ikke tar knekken på, øker både i Norge og i resten av verden. Bare i Europa dør det årlig 25 000 personer som følge av antibiotikaresistens. Helseminister Bent Høie (H) mener vi står overfor en dramatisk situasjon hvis vi ikke lykkes i å få bukt med antibiotikaresistensen. –Det er bare et tidsspørsmål før antibiotikumet ikke blir virksomt, uttalte Høie til Dagens Næringsliv i går.

De stadige funnene av resistente bakterier i folk og dyr gir grunn til bekymring. Hvis antibiotika ikke lenger kan ta livet av bakterier, kan vi dø av helt vanlige sykdommer. Kirurgiske inngrep blir mer risikofylt. Helseministeren frykter også for kreftbehandlingen. Sammen med landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) vil han utarbeide en strategi mot antibiotikaresistens på tvers av sektorer.

Årsaken til økt resistens er sammensatt. Bakterier har en enestående evne til å tilpasse seg omgivelsene. Overdreven bruk av antibiotika gjør bakterier resistente. I mange år har helsemyndighetene forsøkt å få bukt med unødvendig antibiotikabruk i helsevesenet, men de har fortsatt en vei å gå. Pasienter kan ikke lenger forvente at legen skriver ut antibiotika i samme grad som tidligere. Globalt er antibiotika i landbruket et stort problem.

Funn av resistente bakterier i så mye som 70 prosent av all kylling var en kraftig vekker for norske forbrukere. Dette skyldes sannsynligvis at fôret er tilsatt medikamentet narasin, noe kyllingprodusenten Nortura sier de vil slutte med. Det er positivt, men fjerner neppe roten til problemet. Behovet for antibiotika øker når dyr står tett og vokser fort. I Danmark, som har et mer industrielt landbruk enn oss, har de nesten gitt opp å få kontroll over MRSA-bakterien i svineproduksjonen. Der må svinebønder screenes før kontakt med helsevesenet. Jakten på billig mat kan på sikt koste oss dyrt.

Det finnes ingen enkle løsninger i kampen mot bakteriene. Antibiotikaresistens må tas på største alvor selv om det krever mye av oss.