Funnene av MRSA-bakterier i svinebesetninger i Trøndelag er nok et eksempel på at resistente bakterier er en betydelig trussel mot vår helse.
Mattilsynet har bekreftet funn av antibiotikaresistente MRSA-bakterier i en svinebesetning i Nord-Trøndelag. Det er mistanke om at også flere besetninger kan være smittet. Totalt er det innført restriksjoner på 27 gårder. Det innebærer blant annet at det ikke er lov å føre svin inn eller ut av besetningene.
MRSA-bakteriene, bedre kjent som «gule stafylokokker», er resistente mot viktige antibiotika. Den dyretilpassede varianten LA-MRSA har i mange land etablert seg hos produksjonsdyr, særlig griser, uten at de fører til helseproblemer av betydning for dyrene. Bakteriene kan imidlertid overføres til mennesker. Hos mennesker som allerede har svekket helse, kan bakterien forårsake alvorlige infeksjoner. Det er derfor spesielt viktig å unngå at bakterien kommer inn i norske helseinstitusjoner.
I dag blir samtlige dyr i smittede besetninger i Norge slaktet. Fjøsene blir vasket og sterilisert. Dette er helt nødvendig for å unngå spredning av den uvelkomne bakterien. Det er i alles interesse at MRSA-bakterien blir stanset. Myndighetene må sørge for gode erstatningsordninger slik at ikke økonomiske forhold hindrer sanering av smittede besetninger.
Vi skal ikke lenger enn til vårt naboland Danmark for å se at situasjonen er helt ute av kontroll. I Danmark, som er en av Europas største svineprodusenter, er åtte av ti griser på slakteriene smittet med resistente bakterier. I 2011 fant myndighetene MRSA-bakterier i hver tiende pakke kjøtt som ble solgt i Danmark. Istedenfor å sjekke besetningene, forsøker myndighetene nå å hindre at bakterien kommer inn i sykehjem og sykehus. Siden 2012 har alle som jobber med svin blitt betraktet som en særskilt risikogruppe som screenes før kontakt med helsevesenet.
Hygiene og gode kontrollrutiner er nødvendig for å unngå danske tilstander. Samtidig er dansk svineproduksjon svært industrialisert, med store dyrebesetninger som lever tett. Antibiotikabruken er mye høyere enn i norsk landbruk. Mindre gårder med lavere dyretetthet er ikke bare god dyrevelferd. Det kan også vise seg å være en god investering for folkehelsen.