Det meste har buttet imot for den blå regjeringen. De borgerlige partiene må ta grep for å unngå velgerflukt, kaos og alvorlige samarbeidsproblemer.
Den borgerlige regjeringen er et skjørt byggverk. Samarbeidsavtalen mellom regjeringen og støttepartiene KrF og Venstre er historisk, og det er ikke uten grunn. Det er en krevende øvelse å være i posisjon og opposisjon på samme tid, noe høstens åpenlyse krangling om statsbudsjettet viste. De siste måneders diskusjon om asylbarn, søndagsåpne butikker, tiggeforbud og det flerkulturelle samfunn har fått det til å knake i sammenføyningene. Frustrasjonen toppet seg da Frps nestleder Per Sandberg gikk til angrep på partiets venner i KrF.
Tirsdag skal de fire borgerlige partilederne møtes til politiske samtaler i Nydalen, der både statsbudsjettet og samarbeidsavtalen skal opp til diskusjon. Det er klokt. Det er vanskelig å se for seg at regjeringen kan fortsette i dette sporet uten at samarbeidet rakner og velgerne flykter. Rotet på borgerlig side kan kaste lange skygger inn i høstens kommunevalg. Det vil være et stort nederlag for Erna Solberg dersom Høyre mister makten i de store byene Oslo, Bergen og Tromsø. I Trondheim virker veien til borgerlig valgseier lengre enn noen gang.
Noen av problemene i regjeringen kan tilskrives manglende erfaring. De fire partiene trenger åpenbart tid til å finne en god arbeidsform. Det var betydelige konflikter også i den rødgrønne regjeringen, men det meste ble ordnet på kammerset. Velgerne får i dag et innblikk i prosessene i regjering og storting, noe demokratiet tjener på, men neppe regjeringen.
Det er alvorlig for Erna Solberg og hennes mannskap dersom de politiske forskjellene viser seg å være for store. I dag er det ikke lett å se hvorfor KrF og Venstre velger å støtte regjeringen. Mange av de store stridssakene viser betydelig uenighet, ikke minst i viktige verdispørsmål. Avstanden mellom Frp og samarbeidspartiene KrF og Venstre er i utgangspunktet stor. Bedre blir det ikke av at regjeringen stadig vekk provoserer sine venner. Samarbeidet ville nok tjent på at regjeringen la seg på en mer lyseblå linje.
Et regjeringssamarbeid må bygge på gjensidig tillit og respekt. Det har samarbeidspartiene så langt vist lite av.