Endret: 24.04.2008 kl. 08:15
Høgskolen i Sør-Trøndelag (Hist) bør fortsatt være en høyskole som dyrker sitt særpreg og sin spisskompetanse. Faneskifte til universitet vil være helt feil.
Hist leverer kandidater til profesjonsutdanninger innen tekniske fag, helse- og sosialfag og økonomi og administrasjon og lærerutdanning. I diskusjonen om fremtidig organisering av høyere utdanning går fagmiljøene ved Hist inn for at høyskolen bør skifte flagg og bli universitet. Men de vil ha et selvstendig universitet, i tillegg til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Dette er helt nye signaler. For noen måneder siden var Hist stolt over å være en høyskole. Selvsagt er også Hist påvirket av signalene fra Stjernø-utvalget, som i realiteten foreslår at all høyere utdanning skal organiseres i åtte til ti landsdelsuniversiteter. Hvis utvalgets innstilling blir fulgt opp av politiske vedtak, vil Hist tvinges til å bli en del av et midtnorsk landsdelsuniversitet, under samme paraply som NTNU.
Det er en dårlig idé å se for seg at lille Trondheim skal ha to universiteter. Det kan gå den veien i Oslo, men det i en by og et omland som har mange flere mennesker enn hele Midt-Norge. Det er videre vanskelig å se for seg en fornuftig arbeidsdeling mellom de to universitetene. Hist ønsker å bli et profesjonsuniversitet. Problemet er at det også innenfor NTNU er en rekke profesjonsstudier. Skulle Hist likevel få universitetsstatus, tror vi ikke det vil gå lang tid før alt er organisert inn i NTNU. Som selvstendighetslinje er omdannelse til universitet derfor ikke særlig lurt.
Å sause sammen alt av utdanning på høyskole- og universitetsnivå og kalle det universitetsutdanning er ikke vel fundert. Med det risikerer mange utdanningsinstitusjoner å miste den status den er avhengig av for å tiltrekke både de gode studentene og lærerkreftene. Vi frykter at en slik utydelig, organisatorisk utdanningsgrøt også vil svekke den rollen som høyskolene har i dag. Universitetsnavnet er blitt utvannet, og det kan reises spørsmål ved hvor fornuftig det for eksempel har vært at høyskolen i Agder nå kan kalle seg universitet.
Høyskolene - Hist inkludert - må bevares som selvstendige utdanningsinstitusjoner, der de dyrker sine særpreg og er stolte av det. Hist-rektor Trond Michael Andersen har et poeng når han peker på at det kan være naturlig å samle noen av miljøene ved Hist og NTNU som ligner på hverandre. Det kan også være fornuftig med fysisk integrering av høyskolen og universitetet. Men begge deler kan løses uten at Hist blir universitet og uten at de to fusjonerer.
