Nordmenn er fortsatt et avislesende folk, men stadig færre leser nyheter på papir.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) la tirsdag frem medietallene for 2014. Tallene forteller om et mediemarked som fortsatt er inne i en dramatisk overgangsperiode fra papir til digitale plattformer.

Den gledelige hovedtrenden er at mediebruken er stabil. Vi leser nyheter som aldri før, men vi gjør det ikke lenger kun på papir. Samlet gikk opplaget på papir ned med 10,4 prosent. Det er de store nasjonale avisene som har sterkest tilbakegang på papir, mens pressestøttede nisjeaviser som Klassekampen, Nationen og Morgenbladet går frem.

Til tross for den samlede tilbakegangen for papir, leser 58 prosent av befolkningen minst én papiravis om dagen. De klassiske nettavisene har stagnert, mens lesningen på mobil øker sterkt, med nesten 13 prosent i fjor. 54 prosent av nettbesøkene kommer fra mobil og nettbrett.

Den avisen du nå holder i hånden, følger den samme utviklingen. Adresseavisens opplag i papir går tilbake, men ikke så sterkt som riksavisene. Vårt opplag er nå nær 64000 eksemplarer. Lesningen av avisen har økt sterkt på mobil. Vi hadde i fjor nær en million daglige sidevisninger på nett og er fortsatt det største mediehuset i Midt-Norge.

Mange mediehus sliter med økonomien. Etterspørselen etter redigert stoff er ikke blitt mindre, til tross for den sterke konkurransen fra sosiale medier. Mediehusene er inne i en vanskelig overgangstid fra papir til digitale plattformer, men journalistikken er ikke i krise. Vårt demokrati er avhengig av medier som driver kritisk journalistikk. Den store utfordringen for alle mediehus er å få inntektene til å følge leserne over til nye medier.

Norske mediehus har i dag rammebetingelser som er i utakt med den teknologiske utviklingen. Vi har en regjering som ønsker å redusere pressestøtten, og som ikke har bestemt seg for om trykte og digitale medier skal ha samme momsregime.

Det haster med en avklaring om medienes fremtid.