Stikk i strid med partiledelsens mening og partiprogrammet, vedtok landsmøte søndag full stans i kjøp av nye jagerfly til basen på Ørland.
Helgens SV-landsmøte var et forsøk på å starte på nytt, revitalisere gamle standpunkter, ta litt selvkritikk for årene i regjering, og finne en plattform for fremtiden. Partiet har det ikke lett. Det er usedvanlig trangt der SV forsøker å presse seg inn. Uttalelsen om nei til Nato og nei til nye kampfly varmet nok gamle SV-hjerter, selv om det er symbolpolitikk helt uten mål og mening.
Trolig er det nå større frihet for en mer venstreradikal profil, noe årene i regjering ga lite rom for. SV er i en alvorlig skvis. Partiets profil er blitt mer Ole Brumm igjen. Nå handler det både om å gå i bredden og spisse budskapet. Slik meningsmålingene ser ut kan det ende med katastrofe ved lokalvalget til høsten.
Det er mer regelen enn unntaket at partilandsmøter finner sammen i en sak som setter ledelsen på plass. I SV ble det jagerflyene og Nato. Men SV sa ja til kjøp av F-35 kampfly og fornyelse av luftforsvaret i 2011. Og første dag på vei inn i den rødgrønne regjeringen i 2005 ble Nato-motstanden lagt død.
Uttalelsen er derfor kun et spark på leggen til partitoppene, som er langt mer opptatt av skole og omsorg, klima og miljø enn krig og fred. Konkurransen er tøff på alle områdene SV angir som viktigst. Særlig Arbeiderpartiet, men også Miljøpartiet, har gjort handlingsrommet meget trangt.
Forskningen viser at SV nesten ikke har eierskap til et eneste saksområde. Til og med skolepolitikken synes tapt til Ap og Høyre. Velgerne rømmer og antall medlemmer har stupt. I dag er det under 9000 medlemmer igjen. SV kan bli slått av Miljøpartiet i antall valglister til høsten. Hovedproblemet er Arbeiderpartiet, som stikker av med de fleste velgerne, men som altså SV vil gi ny regjeringsmakt.
Det er roligere i SV enn på mange år. Ingen lederstrid og lite politisk strid. Litt fornyelse av partiledelsen gikk på skinner i går. Men partiet trenger nok tid på å finne seg selv.
SV vil kjempe for forandring og fornyelse, men er kanskje den fremste forsvarer av det bestående.