Arbeiderpartiet har klappet på plass en markant fornyelse av partiledelsen og foretatt en liten kursjustering mot venstre.
Det er bare ti måneder siden Ap på ekstraordinært landsmøte valgte Jonas Gahr Støre til leder med stående applaus, helt uten strid. I helgen gjorde de det samme med to nye nestledere, ny partisekretær og fem nye sentralstyremedlemmer. Ap har aldri vært noen søndagsskole, men nå fremstår partiet som akkurat det, også når det kommer til personvalg.
Trond Giske og Hadia Tajik ble enstemmig valgt til likestilte nestledere, uten motkandidater og uten en eneste innvendig fra landsmøtesalen. Det var trampeklapp og jubel også for ny partisekretær, Kjersti Stenseng, og for det nye, utvidede sentralstyret. Kabalen var ikke lett, og det har vært strid om sentralstyrets sammensetning, men stort sett bak lukkede dører.
Ledertrioen er på mange måter ulik - i alder, bakgrunn og politisk tilnærming. Det kan skape spenninger, men kan også gi partiet større bredde. Den nye ledelsen kan gjøre Ap til en tøffere motstander for den borgerlige regjeringen, og skape større utfordringer for samarbeidspartiene i sentrum. Selv om Ap i helgen har lagt kursen litt mer mot venstre, er det på flere områder en linje som treffer Venstre og Kristelig Folkeparti i hjertet. Det gjelder flyktninger, klima og oljeutvinning i nord, skepsis mot store reformer for kommunene, politiet og høyskolene. Der er nei til søndagshandel og ja til en ny taxfree-ordning.
De tydeligste vedtakene under helgens landsmøte gjelder 10000 nye flyktninger fra Syria over to år, en form for anerkjennelse av Palestina, ny narkotikapolitikk med aksept for heroinassistert behandling og tvangsvaksinering av barn. Heroin og vaksinering er Oslo-saker, mens flyktningene angår hele landet. Mange Ap-styrte kommuner, også i Midt-Norge, makter ikke å ta imot de flyktningene de allerede er bedt om å hjelpe. Derfor er det betydelig skepsis blant ledende Ap-politikere lokalt mot Syria-vedtaket.
Ap-profilen synes nå mer åpen, inkluderende og nyskapende. Den er kanskje litt grønnere, litt mer liberal, litt mer distriktsvennlig og litt mer tilpasset kristne verdier.
Ap søker makt - særlig i de største byene - og vil samarbeide bredt.