Politikerne har bestemt at Trondheim må vokse innover. Fortettingslinjen skaper mange konflikter.
Byen vokser sterkt. For blant annet å verne dyrket mark og hindre at byen fortsetter å ese utover, er det vedtatt at boligtomer i sentrumsnære strøk må utnyttes bedre. Det finnes unntak fra fortettingspolitikken, som for eksempel hensynet til egenarten til et strøk.
Adresseavisen har undersøkt utfallet av klager på vedtak om fortettingssaker i bygningsrådet. I fjor ble det kun gitt medhold i to av 67 slike saker. Men da klagerne anket til Fylkesmannen, fikk 24 av 65 saker helt eller delvis medhold.
Det kan tolkes dit hen at politikerne i bygningsrådet er villig til å gå lenger i å tillate fortetting enn hva Fylkesmannen mener det er grunnlag for. Det kan også bety at bygningsrådet opererer med andre kriterier enn Fylkesmannen gjør, eller at føringene om fortetting er så generelt utformet at det åpner et stort rom for skjønn.
Det er særlig to forhold som gjør at Fylkesmannen avgjør sakene i klagerens favør. Det ene er der hvor kommunen har gitt omfattende dispensasjoner fra reguleringsplanen for området. Det andre er i avveiningen mellom de fordelene utbygger får, og de ulemper naboene vil få ved en utbygging. Svært ofte handler dette om utsikt og solforhold for de berørte eiendommene.
Det kan se ut til at kommunen praktiserer en annen og snevrere oppfatning av verdien av utsikt enn hva Fylkesmannen gjør. Kommunen mener ifølge assisterende direktør hos Fylkesmannen, Trond Flydal, at tap av sol og utsikt ikke er så relevant som han mener plan- og bygningsloven krever. Han sier at det i tilfelle er feil rettsanvendelse.
Fra 1. juli kommer lovendringer som gir huseiere friere spillerom for hva de kan gjøre på egen tomt uten å søke kommunen først. Det åpner for enda flere konflikter. Politikerne i bygningsrådet må ha stor innflytelse på utviklingen av byen. Der hvor noen føler seg feil behandlet, er det en sentral rettsgaranti at man kan klage til Fylkesmannen.
Vår gjennomgang viser at kommunen ikke alltid har rett.