Bedringen i de andre kriselandene i EU gjør det enda vanskeligere for gjeldstyngede grekere.

Hellas har dobbelt så høy arbeidsledighet som gjennomsnittet i EU. Enda flere fabrikker og andre arbeidsplasser må trolig stenge hvis Hellas forlater eurosonen - og kanskje også EU. Foto: YANNIS BEHRAKIS, Reuters

Den greske elendighet tar ikke slutt. Hellas skal 30. juni betale renter og avdrag på statens lån, og til høsten blir beløpene mangedoblet. Problemet er at Hellas, som om det skulle være en overraskelse, ikke har penger til å betjene gjelden. Resultatet vil før eller siden bli en betydelig gjeldsavskrivning, enten på grunn av en avtale, eller som konsekvens av en såkalt statskonkurs.

Situasjonen i dag er enda verre enn da det for noen år siden ble avslørt at Hellas drev dobbelt bokholderi, der grekerne rapporterte fiktive tall om landets økonomiske situasjon. Det greske problem var og er fortsatt at landet har lagt seg til vestlig velferdsstandard, men uten å ha evne og vilje til å betale for det.

Korrupsjon og et frynsete skattesystem gjør at Hellas ikke tåler de økonomiske byrdene av velferdsstaten. Derfor har landet stadig mer trøbbel, selv etter flere år med sammenhengende politisk, økonomisk og sosial krise. Det hjelper heller ikke at grekerne selv protesterer mot denne virkelighetsbeskrivelsen og legger skylden på EU og Tyskland.

Det som gjør situasjonen ekstra vanskelig for Hellas, er at det i resten av Europa vokser frem en stadig sterkere erkjennelse av at den økonomiske krisen i Hellas er et gresk problem og ikke del av en større europeisk utfordring. Tidligere er det blitt antatt at gresk konkurs og mulig utgang fra eurosonen kunne få hele eurosamarbeidet til å rakne. I takt med at økonomien bedrer seg i de andre kriselandene, Irland, Spania, Portugal og Italia, øker selvsikkerheten i EU om at det vil bety lite for europeisk økonomi hvis Hellas forsvinner ut av eurosonen.

Politisk vil gresk exit være et nederlag, men hvis det skjer, vil det også være en bekreftelse på at ingen land kan regne med at de får beholde fordelene med eurosamarbeidet koste hva det koste vil. Flere EU-land i Øst-Europa godtar ikke at de skal betale for den greske tragedie, selv om mange av dem har lavere levestandard enn Hellas.

Krisen i Hellas er ille for grekerne, men betyr lite for resten av Europa.