At jobbparkering i Midtbyen er under press, er naturlig for en by som vokser kraftig.
I 2009 svarte 34 prosent av arbeidstakerne som kjører til Midtbyen i Trondheim at de disponerte gratis parkeringsplass. I 2013 var andelen 26 prosent. Henning Lervåg i Miljøpakken er begeistret for utviklingen. -Det er et godt tegn. At det er flaut å si offentlig. Det betyr at miljøprofil er i ferd med å slå igjennom, sa Lervåg i et intervju i Adresseavisen.
Vi deler Lervågs oppfatning, men legger til at utviklingen ikke bare er en seier for miljøet. At færre har betalt parkeringsplass i Midtbyen og omkringliggende utbygde områder er også en naturlig konsekvens av at Trondheim vokser kraftig. Jo større en by er, desto mindre betydning har bilen som fremkomstmiddel for jobbreisende.
Utviklingen skyldes for en stor grad at plass er dyrt, og at den mest verdifulle tomtegrunnen heller brukes til bygg enn til biler. Denne urbaniseringen er også medvirkende årsak til at Midtbyplanen nå skal revideres, slik at det trolig skal tillates gjenbygging av bakgårder, som i mange tilfeller brukes nettopp til parkeringsplasser.
Etter siste runde med bomring er miljøhensyn kjørt frem som det viktigste argumentet for bompenger. Det er derfor det heter Miljøpakken og ikke bomringen. Miljøhensyn er viktige, og det har skjedd en rask og sterk endring i holdningene til bilbruk. Men det er heller ingen grunn til å se bort fra at gårdeiere av økonomiske grunner foretrekker kontor- og forretningsbygg fremfor bilparkering på en dyrebar sentrumstomt.
Miljøhensynene er blitt utfordret av en teknologisk utvikling, godt hjulpet av politiske insentiver. Elektriske biler forurenser ikke byluften, men klimaregnskapet er omstridt og de opptar like mye plass som andre biler.
Selv om det er gledelig at færre får betalt parkering i Midtbyen, er det også grunn til å minne om at det er stor forskjell på jobbparkering og handelsparkering. Handelen i Midtbyen er avhengig av gateparkering.
Så stor er ikke Trondheim, at bilen er overflødig og uønsket.