Statkraft bøyer av for massivt politisk press og vil vurdere vindkraft i Trøndelag på nytt. Da er det på tide å kalle en spade for en spade.
At vindkraftprosjektene på Fosen og i Snillfjord er samfunnsøkonomisk ulønnsomme, har det aldri vært noen tvil om. Omkostningene er for høye og inntjeningen for lav. Et stort politisk flertall ønsker likevel å gjennomføre utbyggingen og har derfor sørget for subsidier betalt av forbrukerne, kapital og gunstige avskrivningsregler. Selv det var ikke nok for Statkraft.
De siste ukenes føljetong om vindkraften reiser flere viktige og krevende spørsmål: Hvor langt kan politikerne gå i å instruere statlige selskaper? Hvilke klimatiltak gir mest effekt av investeringene? Er det mulig å fastslå den økonomiske verdien av et urørt naturområde, slik at også denne kostnaden kommer fram i samfunnsregnskapet?
Det er meget forståelig at lokal- og rikspolitikere, sammen med representanter for næringslivet, nå slåss for at vindkraftplanene kan realiseres i en eller annen form. Av de 15–20 milliardene som skal investeres, vil tre til fire milliarder kroner bli brukt i Midt-Norge, og virkningene for arbeidsplasser og bosetting vil være formidable, i alle fall i utbyggingsfasen. Kommuner og grunneiere vil i tillegg få store beløp i form av eiendomsskatt og erstatninger.
Men vindkraftdebatten vil være tjent med en erkjennelse av at dette primært er et industriprosjekt og ikke først og fremst et klimatiltak eller noe som må til for å sikre trønderne nok strøm. Klimaeffekten er omdiskutert og forsyningsargumentene tvilsomme. Det er legitimt å gå inn for at vi skal ofre natur og sørsamiske interesser for å sikre en gigantisk økonomisk innsprøyting i landsdelen vår. Men da må vi si det som det er og erkjenne at det er det vi gjør.
Adresseavisen har på lederplass flere ganger advart mot en slik prioritering. Dersom storsamfunnet vil bruke milliarder til klima- eller næringsformål, finnes det alternativer. Men konsesjonene er gitt, og utbyggingen har fått klarsignal. Nå handler det først og fremst om hvilke nye grep som eventuelt kan gjøre den lønnsom. I september får vi svaret.