Den store flyktningkrisen i Europa setter avtrykk i de fleste norske kommuner. Det er gledelig at så mange kommuner i Midt-Norge vil være med på dugnaden for å ta imot flere flyktninger. Men det er ikke nok.

Vår verdensdel har ikke sett en større flyktningflom enn den vi nå opplever siden 2. verdenskrig. Det gjør sterkt inntrykk å se fortvilte mennesker risikere livet i overfylte gummibåter for å komme til det de håper skal bli en trygg og god fremtid i et nytt land. Det smerter å se små barn krype under piggtrådgjerder i Ungarn, eller se de mange tusen flyktningene sitte utenfor jernbanestasjonen i Budapest i påvente av et tog til et liv i fred.

Norske partier har inngått et forlik om å ta imot 8000 syriske flyktninger over tre år. Mange mener at dette er altfor få, andre at vi ikke klarer å ta imot og integrere så mange. Det er i kommunene jobben skal gjøres, og der er responsen varierende. 21 kommuner i hele landet har sagt nei til å ta imot flere flyktninger i år.

Fem kommuner i Trøndelag og på Nordmøre sier nei til å ta imot flere flyktninger. En av dem er Roan. Ordfører Jan Helge Grydeland (Sp) sier til Adresseavisen at det ikke mangler på viljen. Det er evnen det skorter på. Roan ligger på gjeldstoppen og mangler både boliger og apparat til å ta seg av flyktningene, sier ordføreren.

I tillegg til de som sier blankt nei, er det også noen som tar imot færre enn hva Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har bedt dem om. Det er forståelig at små, fattige kommuner synes det er vanskelig å ta imot flyktninger. Men vi tror ikke alle har tatt inn over seg det fulle alvoret i situasjonen. Regjeringen gir tilskudd til kommuner som åpner dørene, men bør vurdere å bedre ordningene for å få flere til å si ja.

Det skjer mye positvit også. Onsdag fortalte Adresseavisen om Selbu som igjen har bestemt seg for å ta imot flyktninger. Andre gode eksempler på kommuner som tar imot fler enn det IMDI har bedt om, er Nærøy, Namsos, Stjørdal, Levanger, Klæbu, Orkdal, Rennebu, Malvik og flere til. Også disse kommunene har sine utfordringer, men de er likevel innstilt på å ta et krafttak for å hjelpe til.

Vi ser nå at et stort antall frivillige engasjererer seg i flyktningearbeidet. Midt i krisen viser det at nordmenn bryr seg.