Operaen i Bjørvika er et strålende eksempel på hvordan attraktive havnearealer som tidligere rommet relativt få arbeidsplasser, kan komme befolkningen til gode.
Trondheim kommune har endelig startet arbeidet med en ny kommunedelplan for Nyhavna. Samfunnsutviklingen går i retning av at dette attraktive området må bli langt mer tilgjengelig for byens befolkning enn det har vært hittil.
I samarbeid med Trondheim havn inviterte kommunen til et oppstartsseminar om Nyhavnas fremtid onsdag. Kommunaldirektør Håkon Grimstad snakket om de miljømessige gevinstene ved at byen fortettes slik at attraktive, sentrale arealer blir tatt i bruk på en mer effektiv måte. Havnedirektør Wollert Krohn-Hansen var naturlig nok opptatt av virksomhetene som i dag har tilhold på området. Hvis Nyhavna skal bli gjenstand for en byomforming, må dagens leietakere få gode tilbud om annen plassering.
De som deltok på seminaret fikk inspirerende foredrag om utviklingen i havneområdene i København og en god innføring i situasjonen i Oslo. Operaen i Bjørvika og den planlagte byutviklingen i nærheten er strålende eksempler på hvordan attraktive havnearealer som tidligere rommet relativt få arbeidsplasser, kan komme befolkningen til gode. Etter grundige utredninger fattet bystyret i Oslo et prinsippvedtak i 2000 der det het at befolkningens tilgang til fjord- og havneområdene skulle økes dramatisk. Ni år etter har det gitt svært positive resultater. Oslo klarte riktignok ikke å flytte havnevirksomheten til andre kommuner i Oslofjorden, men store arealer er likevel frigitt til byutvikling.
Dessverre ser det ut til at planarbeidet i Trondheim blir hemmet av at enkelte politikere har en forutinntatt holdning. Onsdagens seminar ble avsluttet med en diskusjon der Arne Byrkjeflot (Rødt) varslet en «knallhard klassekamp» om Nyhavnas framtid. Han vil for enhver pris unngå at havnearealene blir brukt til andre formål enn i dag, og han får full støtte fra LO.
Engasjementet deres dreier seg om å bevare arbeidsplasser, og det er selvfølgelig prisverdig. Men det er fullt mulig å plassere arbeidsplassene andre steder. Det vil også være en stor fordel for Trondheims befolkning.
Arne Byrkjeflot viser i denne saken en bakstreversk holdning til byutvikling. Det ser ikke ut til at han tar innover seg at Trondheim er en by i sterk vekst. Veksten skjer ikke i de tradisjonelle industrinæringene, men i kunnskapsbaserte virksomheter. Byrkjeflot og LO bør spørre seg selv om hvor de nye arbeidsplassene skal lokaliseres. En fortetting av byen er langt mer miljøvennlig enn at Trondheim eser utover enda mer enn den allerede har gjort.
Det er bekymringsfullt at LO, med sin store politiske innflytelse, ikke klarer å se fremover. Gammeldags klassekamp for at alt skal være som det en gang var, må ikke stå i veien for en ny, fornuftig bruk av havneområdene.
Diskuter denne saken
Innsendt av jørgen, 10.11.2009 16:58:48
HERREGUD! hva tenker byens borgere med? Er ikke solsida blitt fin? vil tro det var en del skeptikere til solsida også? Jeg synes at mye av dagens arkitektur er grusom, men jeg synes landsskaps arkitekter har utviklet seg i en utrolig positiv retning. De tenker på grønnt områder på en veldig flott måte, de involverer vann inn i alle nye prosjekter! Tenk hvilken forandring Trondheim kunne fått med ett helt ny havne området!
Jeg bor for tiden i København og skulle ønske at Trondheim ikke var så konservativ og TREIG!! Trøndere er trege, inkludert meg selv. Men, jeg håper ikke Trondheim havn råtner bort pga av treige politikere, mektige havnemenn og dovenskap! Trondheim som alle andre byer beveger seg fremover! Trondheim havn er neste prosjekt og jeg støtter alle forandringer fra den tyske havnebyen vi idag ser på havna!Innsendt av stjørg, 09.11.2009 16:58:50
Bare noen digresjoner...
Nok en gang lar høyrepressen (har ikke byen egentlig bare én avis?) og politikere, for øyeblikket ap og partiets røde og grønne kumpaner, latt seg fortrylle av en grov skisse (på en serviett?) fra en utenbys arkitekt, opprinnelig bysbarn, og høyglanset reklameskvalder fra byens eiendomsspekulanter og penere næringsliv (hvor alle går rundt i pene rene klær og klipper håret på hverandre eller selger de samme pene buksene til hverandre). ja, har vi noe næringsliv igjen her av betydning forresten, bortsett fra Nidar Stratos og han Odd Ladejarl?Hvor byens egne arkitekter er, og hvor urbanistene (som jo utdannes på arkitektlinjen på NTNU) er, kan man jo saktens undre seg over, men tause er de. Men nå skal altså byens resterende havn og industri kommunedelplanlegges til pent område for pene mennesker som ikke gjør annet her i livet enn å være trendy og gå på pene kaffelattekaféer eller andre riktige steder, på skissen kalt næring/opplevelser, les shoppingsenter - som om byen ikke allerede er mer en breddfull av alt for mange slike sentre, dødsens kjedelige og mennesketomme mesteparten av tiden, men fulle av ledige lokaler for pene fruer som kjeder vettet av seg og som hjemmerværende og som ønsker å drive interiør-, livstil- eller alternativ butikk (med og uten engler) som snytt ut av de til enhver tid rådende trendmagasiner på økologisk papir. Til og med litt universitet har arkitekten fått plass til på servietten sin, og forskning, kontorbygg, kaffebrenneri og noe som kalles Den tredje bølge, sikkert noe veldig festlig noe. Flotte ord, men blir det noe av dem? Attpåtil boliger skal det bli, sikkert med trivelige utearealer med gode sol- og lekeforhold, for byens grovt overbetalte foppallsparkere og Solsideklientell som nå synes at sine 10 år gamle boliger er helt passé.Men havn, industri, godsterminal, da? Fy og fy, fuss, LO, skitne saker, CO2, gammeldags, bort, vekk, hiv det over gjerdet til naboen! Få det i hvert fall utenfor kommunedelplanens grenselinje, da sliper man jo å tenke mere på det. Bare bryggeriet blir igjen, og navnet Svartlamon, hvor nå dét stammer fra og hvilken tilknytning dét nå har til byen, som glassperler og glansbilder til de innfødte og Arne Byrkjeflot.Mens politikerne og den alltid storsmilende ordfører jubler henrykt høyt i sky med sine skylapper i sin mangel på visjoner, er det noen som undrer seg. Undrer seg over hva som skjer med resten av byen. Over arealdelen av kommuneplanen. Over hvilke konsekvenser planen for Nyhavna får for kommuneplanen og de 50000 nye innbyggere de neste 20 årene? Over Midtbyen; skal den bare visne bort med P-automater, enda flere frisører og storkiosker og Remabutikker med vinduer gjenklistret med glorete tape? Men dette er jo utenfor kommunedelplanens grenselinje. Og så langt klarer man ikke å tenke, i hvert fall ikke politikerne og deres toppbyråkrater.Foreløpig synes Arne og Wollert å være de mest framsynte.Innsendt av skipper`n, 09.11.2009 00:32:25
Det er jo helt hinsides all fornuft at man skal bruke det området i byen som huser det lille som er igjenn av industri og skipsfart til utfluktstiltak for urbanister. Å samenligne nyhavna med Bjørvika er vel et godt nok tegn på hvor lite kunnskap de som fabler med slike tanker har. Hva vil kostnaden være å flytte all virksomheten som er avhengig av tilgang til sjøen koste? For ikke å snakke om hvilke kostnader man vil få i form av oppbygging av et nytt havne anlegg utenfor byen slik som det er i dag. Man kan vel istede utarbeide et maritimt utflukts og bo område et annet sted.
Nå har vi vel sett oss lei på de forandringene som særegne grupper har klart å få til i de siste årene med å stikke kjepper i hjulene for næringsdrivende i havne området tenker da på grupperingen av "kunstnere" og andre statsbidrags motakere bosatt på svartlamon har greid å få politikere til å gjøre. Trondheim havn bør vise styrk og verne sine kunder fra press fra slik krefter,ei havn er og bør være et vernet område for næringer og ikke et fri område for arkitektiske forsøks boliger eller kunst sentra bassert på store folkemengder.så utvikle havna etter næringenes behov , transport vennlig og forutsigbarhet for investeringer med industriformål, slik at det kan skapes arbeidsplasser, ikke fjernes.Innsendt av Laurentius, 08.11.2009 23:33:00
I eksemplet fra Oslo sies det at kommunen ikke klarte å flytte sin havnevirksomhet ut av byen, men da må noen spørre seg; er det et mål i seg selv-? Både i Oslo, å nå i Trondheim er det lagt ned enorme summer i å bygge nye veier og broer (i Oslo tuneller) inn til sentrum, og endog er omkjøringsveien og kommunikasjonene i Ila voldsomt oppgradert. Bør man ikke la disse investeringene forrente seg ved at næringslivet i Trondheim sentrum får beholde sine nå godt utviklede næringsområder, fremfor å bli tvangsflyttet til steder der man må bygge all infrastruktur helt fra bunnen av? Ser at noen mener at områdene nært sjøen skal brukes til flere boliger av samme type som på Solsiden, men er det egentlig det vi har mest bruk for? Jeg vil i allefall beholde arbeidsplassene i Trondheim. Så får man fornye byen gjennom å slippe til bedrifter som har fremtiden foran seg. Havna bør absolutt være en aktør som har fremtiden foran seg.
Innsendt av Rolfaa, 08.11.2009 22:15:23
Lederen i Adressa er et innlegg for å flytte havna UT, men stedet UT må få en konkretisering. Havnedirektøren tok til orde for at en utvikling i Nyhavna er avhengig av en rekkefølge i arbeidet. Det viktigste nå er å jobbe med et fremtidig logistikknutepunkt som omfatter båt, bane og bil. Det må ses i sammenheng med den regionale næringsutviklingsplanen. Gjør vi riktige valg her vil det komme kommunedelplanarbeidet til gode. Oslo som det vises til, har stengt for videre utvikling av trafikkhavna, og vil få problemer med det i de kommende år. Vi må ikke stille oss slik. Rekkefølgen er derfor viktig, så kan de svulstige planer og ideer kanskje bli gjennomført. les Trondheim Havn scenarier om dette på www.tih.no
Innsendt av a-jay, 08.11.2009 18:27:27
God leder, og jeg er helt enig i det som står der. Havnevirksomheten kan godt finne sted andre steder enn i Trondheim sentrum, og det er også bedre for samfunnet som en helhet at trafikken til/fra havneområdet blir ledet til en ny havn utenfor bykjernen enn å ha tungtrafikken gjennom Trondheim sentrum.
