«Krigen mot terror» har preget det internasjonale politiske klima.
De første ti årene av det andre årtusenet har stått i terroren og krisenes tegn. Hva venter oss i det neste tiåret?
Time beskrev nylig årene fra 2000 til 2009 som "Tiåret fra helvete". Det var primært en oppsummering av de siste ti årene sett fra USA. Men det er en beskrivelse vi langt på vei kan kjenne oss igjen i, selv på den fredelige utposten Norge.
Terroranslaget mot World Trade Center og Pentagon 11. september 2001 som drepte nesten 3000 mennesker, satte sitt dystre stempel på det nye årtusenet.
Senere fulgte nye terrorangrep utført av radikale islamister i Madrid og London, og i Asia. Tidligere sovjetstater har også opplevd grufulle terror- og gisselaksjoner. «Krigen mot terror» har preget det internasjonale politiske klima det meste av tiåret.
Med Barack Obama som president i USA, kom en mildere ordbruk, selv om også han vil fortsette kampen mot terror. At den ikke er vunnet, fikk vi en skremmende påminnelse om 1.juledag, med terrorforsøket mot Delta-flyet fra Amsterdam til Detroit. Den unge nigerianeren som ble pågrepet før han rakk å utløse sprengstoffet han hadde på kroppen, har forbindelser med al-Quaida. Hendelsen har skapt ny terrorfrykt og planer om amerikanske gjengjeldelsesaksjoner mot terrornettverkets baser i Jemen.
Verden har opplevd ufattelige naturkatastrofer. Tsunamien som særlig rammet Thailand og Indonesia 2. juledag 2004 tok flest liv. Men titusener omkom også i store jordskjelv i Iran, Kashmir og Kina.
En langsommere katastrofe er den som kan komme hvis verdens nasjoner ikke klarer å bremse den globale oppvarmingen. Klimakrisen fikk for alvor vår oppmerksomhet dette tiåret, og er den største utfordringen verden står overfor i årene som kommer. FNs klimakonferanse i København var en skuffelse, men vi kan ikke gi opp håpet om forpliktende avtaler for å redusere CO2-utslippene i den videre prosessen.
Høsten 2008 kom finanskrisen og en bratt økonomisk nedgang som ennå ikke er over. Faren er stor for en nasjonal gjeldskrise i en rekke land, mens det også finnes mer oppmuntrende trekk i verdensøkonomien.
Norge har sluppet lettere fra finanskrisen enn noe annet land, takket være våre oljeressurser. Nå må vi belage oss på innstramninger og en hardere økonomisk hverdag. Med vår velstand har vi likevel et bedre utgangspunkt enn de fleste andre land i verden.
Det som gir håp om en lysere fremtid i det store verdensbildet, er blant annet nye utenrikspolitiske signaler etter presidentskiftet i USA. Det er gledelig at innsatsen for atomnedrustning har fått ny kraft. Klima- og finanskrisen har demonstrert behovet for nye måter å møte mellomstatlige problemer på. Håpet er at FN kan bli et mer effektivt redskap for å løse verdens konflikter. Konflikten i Midt-Østen synes ett år etter krigen på Gazastripen farlig fastlåst.
Når det 21.århundret nå går inn i "tenårene", vet vi like lite om det som kommer som vi gjorde for ti år siden. Vi kan vente oss nye kriser og katastrofer. Men vi må aldri gi opp håpet og troen på at fremtiden fortsatt gjemmer positive utviklingstrekk.
Vi ønsker alle våre lesere et godt nytt år.
