Diskusjonen om moderne langdistansetog er en prøve på nordmenns evne til å tenke langsiktig.
Endret: 30.01.2012 kl. 08:27
Betenkelig sneversyn
Jernbaneverket presenterte denne uken høyhastighetsutredningen. Flere av reaksjonene på rapporten gir grunn til bekymring. Vi har stor respekt for argumenter om at det vil koste for mye og at Norge vil greie seg uten moderne langdistansetog. Men det er håpløst å avskjære videre diskusjon med å hevde at høyhastighetstog eller lyntog vil være samfunnsøkonomisk ulønnsomt.
Økonomiprofessor Steinar Strøm skriver i et innlegg i Dagens Næringsliv at «høyhastighetsbaner er et klart tapsprosjekt. Kostnaden overstiger nytten de kan gi for samfunnet». Britiske eksperter har vurdert de økonomiske sidene ved lyntog i Norge. Deres konklusjon er at ingen av strekningene som er vurdert, kan anses som samfunnsøkonomisk lønnsomme.
I likhet med regnestykkene fra Strøm, er dette betraktninger vi trygt kan se bort ifra. Med slike perspektiver på samfunnsnytte, ville verken Bergensbanen, Dovrebanen, eller en lang rekke andre samfunnsnyttige samferdselsprosjekt vært bygd.
Vurderingene av kortsiktig samfunnsnytte representerer et betenkelig sneversyn. Perspektivet for bygging av moderne jernbane må være minst 100 år. Det er ikke overraskende at det vil ta flere tiår før klimafordelen overstiger ulempen ved bygging av ny jernbane. Men som vurderingene av samfunnsnytte, må også klimaregnskapet ha et perspektiv som strekker seg mye lenger enn noen tiår.
Kortsiktighet er dessverre et symptom ved flere forhold i samfunnsdebatten. Utgiftene til velferdsytelser har økt kraftig. Denne utviklingen fortsetter, samtidig som det er lite diskusjon om hvordan vi i fremtiden skal betale et høyt velferdsnivå. Moderne langdistansetog er et virkemiddel for å skape verdier. Det var derfor modige politikere, med mindre penger enn vi har i dag, men med lang tidshorisont, fra siste halvdel av 1800-tallet fikk bygd ut jernbane mellom Oslo og resten av Sør-Norge. Lang tid med mangel på vedlikehold og modernisering gjør at dagens jernbane langt på vei dessverre er uinteressant både for transport av folk og av gods.
Det kreves et modig og langsiktig perspektiv når vi i dag nærmest står på bar bakke. Og moderne infrastruktur er en forutsetning for morgendagens verdiskaping. Det er det krevende utgangspunktet for debatten om høyhastighetstog.
Trasévalg, stoppesteder og antall tunneler er egentlig de enkle spørsmålene.
Diskuter denne saken
Innsendt av Erlend Storli, 29.01.2012 21:34:31
Temmelig uhistorisk lederkommentar.Sammenligningen med siste halvdel av 1800-tallet blir temmelig helbom når alle med en viss historisk kunnskap vet at overgangen til jernbane dengang innebar overgangen til et totalt annet samfunn og en totalt annen virkelighet. Den gang fantes intet motorisert transportmiddel til lands, all transport ble utført med hest og vogn på serdeles dårlige "veier", trensporten kunne ta ukesvis, og utbygging av jernbane fra Oslo og til andre hjørner av Sør-Norge, førte Norge inn i industrialderen, inn i en virkelighet få kunne forestille seg, det dreide seg om noe ganske annet enn å spare skarve fire timer i reisetid mellom Storbyene i Sør-Norge!
Lyntog til 1000milliarder kroner innebærer derimot en "tidsbesparelse" på kun 4 timer!! Vi kan vel sammenlignen en slik overgang mer med spranget fra Pentium 3 til Pentium 4 datamaskin, altså kun en lett utvikling som ikke overrasker noen, intet revolusjonerende som ved jernbaneutbygginga for 100 år siden, en utbygging som var med å løfte Norge fra naturalhusholdning og renspikka bondesamfunn til industrisamfunn.Framtidas kanskje viktigste problem blir klimaproblemene. Da må vi vri hjernene våre til å tenke at ting faktisk aller helst bør ta lengre tid, det er jo alt jaget etter kortere tidsperspektiv på person- og varetransport som faktisk driver klimakrisen mot nye høyder. Det må faktisk bli tidsmessig uholdbart å feriere i Langtvekkistan når man kan feriere i nærmere områder, det må bli tidsmessig ulønnsomt å transportere langt når man heller kan transportere kort. Lyntog vil gjøre at jeg kan rekke etermiddagsforestillinga i Oslo Operaog være tilbake i Trondheim samme dag, men kanskje jeg heller burde holde meg hjemme, eller venne meg til at en tur i Operan tar ei helg som det gjør i dag når toget bruker "fryktelige" 6 timer til Oslo!Det viktigste poenget for hurtigere tog er å få redusert noe av den sinnsykt høye flytrafikken her i landet, samt få noe av all langtransporten på vei, over til bane.Her kan mye gjøres om Magnhild Meltveit Kleppa, statsråd for samferdsel må vite, og hennes overbetalte statlige ledere, dersom de mot all formodning har tenkt å gjøre noe, heller prøver å få ut fingra og ruste opp dagens tognett til 2012- standard og sette krengetog på skinnene, krengetog vil også kunne redusere reisetiden, dog ikke like mye som lyntog, men investeringen vil være bare en brøkdel og vil kunne bli både samfunnsøkonomisk og klimamessig lønnsom. Men, som sagt, det viktigste klimatekniske skritet vi alle kan ta er å vri hjernene våre til å tenke helt anderledes enn den fartsgalskapen som råder i dag.Ren energi vil i overskuelig framtid være en mangelvare, vi må derfor alltid tenke på alternativbruken også mht energi produsert via vannkraft. Elektrisk lyntog vil også i så henseende være et bomskudd.Innsendt av ofseleg, 30.01.2012 10:53:12
Eg er heilt einig. Me treng ikkje dessa klimafientlege lyntôga som aukar den globale uppvarminga med snøggheita si. Og me treng korkje fly eller bilar hell. Istaden for å reisa alle stader lyt me halda oss heime på garden, det er det tryggaste. Me lyt venda attende åt det gode gamle bondesamfunnet der ikkje noko skulle gå snøgt eller stutt. Eit mykje lukkelegare samfunn der alle hadde god tid, haldt seg heime heile livet og dyrka si eiga sunne mat istadenfor denna forhufselege farlege importen. Me treng politikarar som hev visdom til å iverksetja restriksjonar, høge avgiftar og forbod for å tvingja folk til å verte klimavenlege stadbundne bønder som lev slik dei gjorde før i tida. Kan me lita på at Senterpartiet eller KrF vil syna veg?
Innsendt av Arne JL, 29.01.2012 20:25:24
Vi har ikke klart å elektrifisere Nordlandsbanen og Meråkerbanen.Vi har hatt en rekke svake samferdselsministere untatt Oppseth som fikk bygget Gardermoen. Fortsetter vi med udugligheten, må nye linjer bygges i Sverige med tverrforbindelser inn i Norge. Halden - Trondheim via Sverige kan være en løsning. Samferdselsministeren virker ganske forvirret og har neppe tillit i befolkningen.
Innsendt av jordnær, 29.01.2012 00:40:18
Tullete lederkommentar. Gigantprosjekter på prisippielt grunnlag uten bakkekontakt. Kommer bare et fåtall tilgode, nemlig de som bor i nærheten av plasser der lyntoget eventuelt vil stoppe og det er ikke mange steder. F.eks. er det ikke planlagt stopp i Vestfold. Tynset og Hamar de eneste stoppesteder mellom Oslo og Trondheim. Prisen selv med statlig finansiering av byggefasen det mangedobbelte av flybiletten. Og hva med opprustningen av resten av jernbanenettet og veiene i Norge som er av de dårligste i Europa? Vi har bomfinansiering over alt og man har f.eks. ikke råd til å finansiere elektrifisering av Meråkerbanen. Bruk gjerne 1000 milliarder på samferdsel men da på en fornuftig måte, der behovet trengs.
Innsendt av Tore Tømmerdal, 29.01.2012 08:59:02
Å kalle det "lyntog"....når de som skal være med må kjøre bil i timesvis for å finne en plass der toget har tid til å stoppe ! Men dette har da vel vært NSB,s politikk lenge, å legge ned stoppesteder. Fordi det var for få som brukte dem. Men de få som var avhengig av toget på hvert stoppested, de måtte da finne seg andre transportmåter.
