Håndteringen av vikarbråket begynner å minne om handlingslammelse.
Endret: 20.02.2012 kl. 08:09
Etter at statsminister Jens Stoltenberg har havnet i konflikt med sine venner i Senterpartiet og SV, LO-ledelsen og en rekke lokale Ap-lag, er det lett å forstå at han føler et visst ubehag. Det er nå åpenbart at regjeringen ikke blir enig om den nye vikarloven. Fagbevegelsen kommer ikke til å snu en gang til. Og enda flere lokale Ap-lag kommer til å fatte vedtak imot EUs vikarbyrådirektiv.
Det er en tid for debatt, og det er en tid for handling. Debatten har pågått meget lenge, og den andre høringsrunden er nylig avsluttet. Demokratiske prosesser er godt ivaretatt. Statsministeren kan nå trygt fatte en beslutning, for dermed å unngå inntrykket av handlingslammelse som er i ferd med å feste seg.
Vi har tidligere støttet innføring av direktivet fordi lovens intensjon er å likestille vikarer og fast ansatte. Hensikten med bestemmelsene er at arbeidstakere som leies inn skal ha minst like gode lønns- og arbeidsbetingelser som de ville hatt om de var fast ansatt i bedriften. Motstanden mot loven er basert på en frykt for flere vikarer og en svekkelse av ansettelsesvernet. I tråd med LOs tidligere ønsker er det fremmet flere tiltak for å bøte på mulige skadevirkninger.
Tiltakspakken fra regjeringen har ikke dempet motstanden. LO, som i utgangspunktet sa ja med en liten reservasjon, sa nei etter at kravene var innfridd. Motstanden i SV og Sp var nokså forutsigbar. Mer overraskende var det at store og viktige Ap-lag henger seg på protesten. Nye årsmøter skal avvikles i helgen. Et sannsynlig resultat er at enda flere Ap-politikere sier nei til vikarloven.
Håndteringen av vikarsaken er ikke god. Ansvarlig statsråd, arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap), har ikke nådd frem og har trolig heller ikke autoritet nok. Sist helg ble to statsråder, helseministeren og forsvarsministeren, sendt til Bergen for å stoppe protesten. Men Bergen Ap sa likevel nei. Brannslukkingen har ikke lyktes. Til og med i Stavanger, det heteste markedet for vikarer, sa Ap nei. Ilden ble tent i Trondheim, der radikale LO-folk ledet an, og Ap-årsmøtet sluttet seg til sist helg.
Kampen mot vikarloven er ikke radikal. Den er reaksjonær. Den er usolidarisk overfor for eksempel polske håndverkere og svenske servitører, som fagbevegelsen med venstresidens støtte vil utelukke fra høyst rimelige arbeidsbetingelser. Arbeidsfolk, som 1. mai går i tog for solidaritet, bør kjenne sin besøkelsestid.
Vikarloven er kjempet frem av den europeiske fagbevegelsen. Tilsvarende kamp for vikarer er utenkelig i Norge.
Saken kan trygt fremmes.
Stoltenberg fortjener ikke flere ydmykelser.
Diskuter denne saken
Innsendt av Abu Dama, 19.02.2012 15:38:11
Hvorfor stiller ingen kabinettspørsmål?
Innsendt av LK Larsen, 19.02.2012 07:43:39
Det sies at EU direktivet er bunnet i fundamentelle menneskerettigheter som likeverd og ikke- diskriminering av arbeidere. Men er det slik i praksis. Vi skjoenner at hensiktene er mange og gode i den forstand at de proever aa harmonisere loven paa tvers av EU medlemmslandene. Til og med forhindre "social dumping". Men i praksis selv om hensiktene er gode, for aa garantere, loenn, arbeidtid, etc., kan dette direktivet stimulere til forskjellsbehandling. Vikarer kan f.eks noen ganger mangle noedvendige qualifikasjoner som paa lang sikt trenges, saa derfor kan direktivet fra EU skape problemer for de som ikke har utdannelsen som kreves. For hvordan kan en loenne de uten utdannelse paa lik linje med de som har det. Og den noedvendige kvalifiseringsperioden kan foraarsake at vikarene gaar i lange perioder uten den inntekten de skal ha, de gjoer arbeidet men faar ikke loennen. Og dette kan misbrukes. Dette kan bli "social dumping".
Naar en ser paa en lov saa er den mer enn bokstaver, virker den i praksis er det virkelige spoersmaalet. Direktivet har sin svakhet. En annen svakhet er at vikarbyraaet blir en arbeidgiver paa lik linje med enhver annen arbeidsgiver.Hvilken garanti har vi at vikarbyraaene har en noedvendig kompetanse? Hvilke regelverk har vi for de? Er det en profession? Dette kan by paa problemer i noen land, kanskje til og med i Norge. Det er viktig at alle leser alle sider ved direktivet for aa se om det harmonerer med Norges lovverk, og hvis det trenges tid for det, saa ta den tiden som trenges? Det er ikke lett aa vaere politiker, det som kreves er studieinteresse og store kunnskaper. See hva andre land gjoer ogsaa. Men for all del ikke tilbe EU som en gullkalv,glem ikke at dere maa praktisere selvtillit, troen paa egen evne til aa mestre oppgavene her i Norge. AP maa faa troen paa egen evne til aa mestre! Lykke til!Innsendt av Per Arne Berge, 19.02.2012 00:42:54
Det brukes flere ganger ordet VI, men hvem som er forfatter sies ikke.
Kanskje en tanke å opplyse hvem som er forfatter og hvilken posisjon denne har i AP?Innsendt av AML, 18.02.2012 16:58:07
I Norge har vi en Arbeidsmiljølov(AML) som,på vikarområdet,ligger lengre framme enn "Vikarbyrådirektivet(VD)" Det er adgang til å ha vikarer der det er reelt behov for det,men arbeidsforhold skal som hovedregel være fast ansettelse. Det vi ser er at vikar-funksjonen blir utnyttet på det groveste,spesielt i byggebransjen,der opptil 50% er vikarer. VD vil føre til et framskritt og bedre ordnet arbeidsliv i store deler av EU, som ikke har noe som tilsvarer AML. Problemet er at i Norge vil innføringen av VD føre til en svekkelse av AML og det vil ikke gavne faste arbeidstakere eller vikarer. Regjeringen må avvise VD, og heller samarbeide med europeiske arbeids-organisasjoner for å oppgradere europeisk arbeidsliv i retning den nordiske modellen
